973 dager siden

Et stort steg fram. Vaklende. Mot en utrygg hverdag. Hvordan skulle jeg mestre dette? Livredd. Men også nysgjerrig, spent. Jeg skulle studere, på høgskole. Jeg hadde ikke troen den gangen. Det tror jeg ingen hadde. Men jeg var nødt til å forsøke. Det er nå 973 dager siden, og i går leverte jeg hovedoppgaven. Bachelor. […]

Da jeg mistet han, første gangen.

(Hendelsen vår nyttårshelga, skrevet på en litt annen måte… Redselen er der fortsatt når jeg tenker på det, så må skrive om det og få det ut av systemet!) Jeg forsto med en gang at noe var galt. Jeg kunne høre det på stemmen hennes… En skjelvende redsel; «mamma!» Urolighetene på andre siden av veggen […]

Jeg så bare problemene.

Stikkende smerter i magen. Ømme bryster og uteblitt mens. Problemer! Alenemamma til to. Økonomi. Folkesnakk og fordommer. Jeg så bare problemene. Bekymringer. Likevel valgte jeg å følge hjertet mitt. Gjøre det som føltes best for meg. Og jeg har ikke angret et sekund. For sannheten er at det er ingen problemer. Alenemamma, so what? Jeg […]

Gjennomhullet.

Stikk etter stikk. Små overfaltiske stikk. Dype stikk. Håpet og troen renner ut gjennom hvert åpne sår – sår etter dine stikk. Livslysten. Gleden. Igjen sitter jeg, gjennomhullet og med en uendelig smerte. Finner du tilfredstillelse ved å stikke? Hjelper det deg til å få det bedre med deg selv? Gir det deg da en […]