Dette innlegget skrev jeg i juni 2010. Og siden den gangen har jeg ikke skadet meg selv en eneste gang! Jeg visste det nok den gangen, at jeg var ferdig som selvskader. Jeg husker jeg printet ut dette innlegget, og leverte til psykologen min. Vi hadde aldri noen god kjemi, og hans reaksjon på dette […]
Det er ikke så mange som spør meg om dette lenger, kanskje fordi det tilsynelatende ser ut til å gå så bra?! Jeg vil uansett skrive litt om hvordan det går jeg. Lenge siden jeg har skrevet her i bloggen nå. Det går hovedsaklig veldig bra med meg. Jeg stortrives som 2barnsmamma, og vi har […]
På mandag fikk jeg telefon fra psykologen, de har bestemt seg for å «kaste meg ut».. Han nye psykologen så ingen hensikt med å fortsette noen behandling, hvorfor vet jeg ikke. Fordi jeg ikke klarte å bli trygg på han den korte tiden jeg gikk hos han? Uansett, når han la fram dette på behandlermøte […]
Vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne jeg… Og jeg vet ikke helt hva jeg tenker og føler i forhold til det som ble sagt i timen i dag. Jeg er frustrert, redd, sint og lei meg. Skuffet. Såret. De vil mest sannsynlig ikke hjelpe meg mer. Jeg klarer ikke helt å forstå hva de […]
Fikk telefon i dag, fra psykologen – og etter den samtalen tenkte jeg bare «for en idiot. TI: Hei, det er TI. Snakker jeg med Liljen? Meg: Ja, stemmer det. TI: Så flott. Nå synes jeg det er så lenge siden jeg hørte fra deg. Meg – tenker: «Er vel heller lenge siden jeg hørte […]
I mai skrev jeg et innlegg om hva jeg trenger i behandlingen, og tenkte å oppsummere litt, i forhold til hvordan det har vært hos den nye psykologen: Det jeg trenger er: ~ Stabilitet. Jeg trenger faste og regelmessige avtaler. :: Brutt. Den nye psykologen har tydeligvis en praksis som går på «passer det den […]
Overalt får jeg høre at det er ikke min feil. Det er ikke min skyld det som har hendt meg. Noen andre hadde ansvaret, men aldri meg. Jeg får høre at jeg er et offer. Men hvorfor i helvette er det jeg som straffes da? Hvorfor er det jeg som har gått gjennom et helvette […]
