I dag har jeg vært hos legen.

Tatt et stort skritt i riktig retning.

Satt ord på det som er vanskelig.

Å innrømme at jeg sliter med angst og depresjon.

Bedt om hjelp.

For nå er det tid for å ta vare på meg selv,

og ikke bare alle andre rundt meg.

Kroppen min har for lengst varslet,

om at jeg må stoppe opp og ta vare på meg selv.

Men jeg har ikke lytta.

For det har vært så sykt mye å stå i,

gjennom årene.

~~~~

Et skritt

Som krevde mye

Å innrømme

At livet er vanskelig

Minner som plager

Vonde følelser, tanker tunge

Redsel for å falle

tilbake i gamle spor.

Et stort skritt

Med håpet om

Å en gang få det bra.

Liljen 2/12-22