Kaos av tanker. Følelser.

Minner fra en svunnen tid. En tid da det meste var mørkt. Tankene. Følelsene.

Vært sterk så lenge. Er det nå det skal rase sammen?

Jeg kjenner tegnene. Men jeg var ikke forberedt.

Det kom som kastet over meg. Alt for brått og plutselig.

Og jeg blir redd.

Kan jeg kjempe i mot? Kan jeg snu før det er for sent?

Jeg forvillet meg inn i mørket den gang, kjempet en vanskelig kamp

For å komme dit jeg er i dag.

Så banker mørket på

Og noen lot døra stå på gløtt

For mørket kommer inn

Som en ubedt gjest,

Som krasjer festen.

Skal jeg bruke krefter

Til å kaste mørket på dør?

Eller skal jeg overgi meg

Og danse med

En dansepartner som ikke gjør meg godt

Og bare bryter ned.

Men kanskje beste er

Å ikke gjøre enten eller.

Men akseptere at mørket er der

Og ikke la det få overtak

Observere det i skyggene

Men ikke la det komme for nært

Ikke la det bli altoppslukende

Jeg ser du er der

Jeg aksepterer at du er der

Men kom meg ikke for nær