Redsel.
Hva vil skje nå? Kommer alt til å gå bra?
Ventetid.
Vonde tanker. Men også positive!
Det er viktig å være positiv.
Ikke tenke det verste.
Tenke det verste.
Forberede seg.
Legge planer.
Hva vil skje? Vil det gå bra?
Døden.
Vil den ramme oss?
Kommer noen til å dø så alt for tidlig?
Ventetid.
Vonde tanker.
Redsel.
Liljen ~ Life as it is 
<3
<3 Klem <3
God klem sendes din vei <3
Legger igjen MANGE klemmer ♥ Jeg vet hvordan det er…
Glad i deg Liljen ♥
<3
verste følelsen i verden.
<3
Heia, vet ikke hvordan jeg kom inn på bloggen din, men du fanget meg virkelig med ditt vakre ansikt og fin blogg.. :)
Jeg så du hadde gått fra blogspot til blogg.com, jeg fikk ikke til blogg.com, men blogspot fikk jeg mere personlig, men nå er ikke jeg noe data geni…
Jeg må si det siste innlegget ditt, det rørte meg veldig, disse spørsmålene som du stiller her, stiller jeg spesialistene mine på sykehuset hele tiden, men de kan ikke svare meg, de tør ikke svare meg, de ønsker vet ikke at jeg skal miste motet, for hadde det vært bare positivt, så hadde de svart…
Så jeg ville bare sende deg en klem å si at disse spørsmålene får du aldri svar på… Jeg har en film om ei som beskriver laukemi fra et ungdomsperspektiv, jeg har laukemi som de ikke kan behandle pga av hovedsykdommen.. Så jeg merker at jeg er veldig lik henne, jeg tror nok jeg stoppet opp i følelseslivet enplass i ungdomstiden… Jeg går mye deler av tiden med et ekstremt sinne i magen for at ingen kan svare, jeg kaster alt i veggen, jeg trasser legene, jeg springer på dør, med sykepleierne på slep for å prøve å ro meg ned, men det er jo angsten for det du skriver her, som driver meg mot denne trassen…
Jeg er voksen, jeg burde ikke føle det slik, men jeg tror mye av sinnet mitt kommer av at ting er så urettferdig, hvorfor måtte jeg bli alvorlig syk som barn? Hvorfor har ikke jeg få levd en frisk tilværelse noen sinne? Eller er det likegreit at jeg ikke vet hvordan andre har det?
Livet mitt er og vil fortsette å bli en pasient rolle siden sykdommene ikke blir bedre, kun værre og værre….
Så jeg skulle bare rose deg for det gode innlegget ditt :) Å håper på at du har det bra, det er trist å ha et liv som tilbringes 80% hjemme for kroppen er for syk til å gjøre noe positivt og bra, så jeg håper du kan blir frisk og bedre av din sykdom…
Siden jeg ikke har lest noe mere om deg vet jeg lite, men ønsket å rose deg for det siste innlegget…
masse klemmer fra Saga