Framtiden er i mine hender.

På mandag fikk jeg telefon fra psykologen, de har bestemt seg for å «kaste meg ut».. Han nye psykologen så ingen hensikt med å fortsette noen behandling, hvorfor vet jeg ikke. Fordi jeg ikke klarte å bli trygg på han den korte tiden jeg gikk hos han? Uansett, når han la fram dette på behandlermøte – eller hva det var, så var de andre enige i hans avgjørelse. Så jeg har nå sendt brev dit, for å få tilsendt kopi av journalen min. Og hadde min siste time der for over en måned siden – brått og brutalt.

Men ikke tro jeg gir opp av den grunn!

Jeg har vært i kontakt med barnevernet en stund nå, tro det eller ei – jeg som alltid har vært redd for dem. Har hatt noen gode samtaler med dem, og for de av dere som har ment at dere kunne melde meg dit, eller true med å melde meg dit – dere kan ta det helt med ro. For barnevernet har hatt en undersøkelsesperiode som har vart i litt over 3 mnd nå, i og med at de har vært pliktige til det, med tanke på min tidligere psykiske helse. De har snakket med fastlege, psykolog og lærer til datteren min. De har funnet ut at det er ingenting å si på meg som mor, at jeg vil det beste for barnet mitt, og at jeg søker hjelp til å få ting helt bra for oss. De mener jeg har et godt nettverk rundt oss. Så de har avsluttet undersøkelsen, og vi (jeg og mine to saksbehandlere der) har blitt enige om at det kunne være kjekt med et tiltak som heter «Råd og veiledning» – i og med at jeg har spørsmål om hvordan jeg skal snakke med datteren min om feks arrene mine, og ettersom jeg skal bli mor til en til, og hverdagen vår blir en annen. Og jeg ser faktisk bare fram til dette. Jeg kunne sagt at jeg ikke ville være med på det, og da hadde saken hos BV vært avsluttet – men jeg takket ja. Fordi jeg tror det kan lønne seg for oss i lengden, spesielt nå som jeg står uten oppfølging fra psyk.

Hun kontaktpersonen min hos BV kom også med et råd om å kontakte psykiatrisk sykepleier i kommunen, for å vurdere samtaler der. Selv om BV visste mitt ønske om fortsettelse hos psyk, så var det ingenting de kunne si på avgjørelsen heller. TI hadde alt bestemt seg… Men de skal ha en takk for at de prøvde!

Via BV har jeg også kommet i kontakt med familievernkontoret, og hatt en fin samtale på tlf med ei dame derfra i dag. Vi skal sette opp en samtale med faren til datteren min, for å forsøke å få i gang mer samvær igjen. Det har fungert dårlig i det siste, så jeg har følt vi trenger hjelp til å få kommet i gang. Kanskje han føler det mer som et press å ha henne også, og vanskeligere for han å lure seg unna samvær. Det blir spennende å se hvordan det møtet går. Men håper på en fin samtale, og at vi får en avtale som kan fungere.

Sannheten er at datteren min og pappaen er som fremmede for hverandre nå. Jenta mi har forandret seg kjempemasse i det siste, og han har ingen peiling på hvordan hun er, hva hun trenger og hva hun liker – eller noe. Selv faren til babyen i magen min mente at datteren min hadde forandret seg siden han sist traff henne ordentlig, og det er i og for seg ikke SÅ lenge siden. Så en avtale som fungerer, må i hovedsak være en avtale om korte samvær i starten, noen timer nå og da – så jenta mi ikke blir kastet ut i overnatting ei hel helg med en gang, da tror jeg lett hun kan slå seg vrang.

En annenting er at jeg har tenkt å ta kontakt med familieambulatoriet – et tilbud for blant annet gravide/småbarnsforeldre som har det vanskelig. Har tenkt å kontakte dem i hovedsak for å høre mer om hva det er de driver med, og finne ut om det kan være noe for meg. Kanskje er jeg sterk nok til å stå på egne bein nå, men synes likevel det er trygghet i å ha NOE. Mye derfor jeg valgte å gå for «råd og veiledning» med BV også, fordi da har jeg noe å falle tilbake på. Noen som hjelper meg om det skal være nødvendig. For hvordan hverdagen blir som tobarnsmor, det vet jeg jo ikke enda. Det kan bli fryktelig slitsomt, og skummelt.. Selvføglelig håper og tror jeg at det ikke blir det, men man vet som sagt aldri.

 

Er overveldet over hvor mange som stiller opp og bryr seg <3

Photobucket

Advertisements

27 tanker på “Framtiden er i mine hender.

  1. Jeg har ikke stort å si, ble litt sjokert over at han behandlern din «kaster deg ut»… over telefon?! Har han ikke hørt om en avsluttnings samtale? Noe som i alle fall jeg har hørt at er veldig vanlig…

    Jeg er sikker på at du kommer til å klare deg helt fint uten også <3 Jeg har troa på deg Liljen <3 :D

    • Det ble litt brått og brutalt ja. Han mente han ikke kunne sette opp ny time for meg, fordi han skulle snart ut i permisjon, det er over en mnd siden – og han er der jo enda.. Så det var vel bare det at jeg brukte av hans dyrebare tid, og det var jo ikke hensiktsmessig for HAN.

      Vet du, det tror jeg også :) Takk <3

  2. Det er helt utrolig hvordan de holder på… Men som du sier, du lar deg ikke stoppe av den grunn… At du har vært i kontakt med barnevern og slikt, synesj eg er bra. For da viser du dem at du vil ha litt hjelp, samtidig som du vil klare dette selv på best mulig måte… Håper far ti Em vil komme tilbake til hennes liv igjen, og være en far for henne, slik som han burde være.

    Jeg er så stolt over deg vennen :D

    • Takk vennen :) Jeg ønsker jo å få i gang en skikkelig samværsavtale med faren til Em, for jeg tenker det kan være godt for oss alle – spesielt meg og Em etter at Lissinj har kommet. Og det funget dårlig med å prate med pappaen alene, så da måtte jeg få hjelp av noen. BV har vært veldig hjelpsomme da:)

  3. Jeg synes du klarer deg bra jeg! Kjempebra at du tar kontakt litt rundt for å få hjelp i hverdagen. Det er ikke lett å leve, for noen, men jeg synes du er flink til å få ting til! :) Klem

    • Tusen takk. Jeg klarer meg bedre enn på lenge. Før hadde jeg angst mot å snakke i tlf, men i går snakket meg lenge med både barnevernet og familievernkontoret :) Det er mange fler foreldre som burde søke råd og veiledning, men alle tror at de klarer alt selv. Det er ingen skam å få litt hjelp innimellom. Jeg har jo ikke kontakt med BV fordi jeg er en dårlig mor, men fordi jeg er en GOD mor. Det er så mye de kan hjelpe med, feks økonomisk og slike ting også. Og for meg som har lite penger, så er det kjempekjekt.

  4. Selvom du har blitt kastet ut av behandler, virker det på meg som du faktisk takler ting mye bedre om dagen :)

    Du klarer dette helt fint!

    Jeg heier på deg!

    *klemmer*

    • Tusen takk. Jeg må si meg ganske enig med deg, om jeg får lov :P Synes ting går mye bedre for tiden, går ikke nedenunder så snart noe går meg i mot. Vil ikke dø eller selvskade, bare fordi noen er uenig med meg. Klarer meg faktisk veldig bra for tiden :)

      Derfor mener mamma at vi bare ser hvordan dette går uten behandling, og merker vi at det går dårlig, så får vi bare starte på nytt via fastlegen. Men også hun har stor tro på at jeg klarer meg nå, fordi hun merker godt hvor mye ejg har kommet meg :)

  5. Kom over bloggen din nylig og måtte kikke innom igjen for å se hvordan det gikk med denne saken med DPS. Må si at måten de har behandlet deg på her jammen er noe av det verste jeg har hørt! Trodde ikke det gikk an. Tror faktisk du har en god sak om du skulle ønske å klage på dette, f.eks. med hjelp fra pasientombudet. Men det høres kanskje ikke ut som om det er dette du ønsker å bruke tid og krefter på nå…?

    Er imponert over pågangsmotet ditt og at du områr deg i systemet og skaffer deg det du trenger av hjelp. Stå på!

    • Jeg skulle gjerne gjort det om jeg ikke var 6 mnd gravid, og må ta det med ro pga en stor risiko for svangerskapsforgiftning. Bør holde meg unna bekymringer og stress. Nå vil jeg bare fokusere på datteren min og den lille i magen, og meg selv.

      Hva kan jeg oppnå med å klage? Og hvordan burde jeg gått fram i tilfelle? Pappa mener jeg bør klage…

      Tusen takk. Kjenner at jeg er stolt av meg selv, og hvor langt jeg har kommet :)

  6. Jeg er jo ingen ekspert på dette, men skulle tro du kunne formulere et klagebrev og sende til dps, for så å ta det videre til fylkesmannen hvis du skulle få avslag? Det er ihvertfall den veien jeg går med min klage til et sykehus, men det gjelder jo en annnen type sak da. Fikk hjelp av pasientombudet til dette, de har vært veldig hjelpsomme og gitt gode råd. De har egne nettsider for hvert fylke tror jeg. Fastlegen din bør jo forresten også ha greie på disse tingene.

    Men det er klart, man må jo avveie hva man vil bruke energien sin på her i livet…

    Synes du har grunn til å være stolt av deg selv ja!

  7. ble skikkelig sjokkert når jeg leste om behandleren. jeg trodde ikke sånn var lov.

    Jeg synes du håndterer ting på en veldig bra måte jeg.
    Em er heldig som har deg som mamma, og dere er en flott familie. Det att du selv tar kontakt med barnevernet viser masse styrke hos deg. Og dem som truer med å gå til barnevernet, kan i grunnen heller passe sine egne saker.

    du er sterk du vennen.

    • Nei, jeg vet ikke jeg. Utrolig dårlig gjort med en slik brå avslutning, når jeg selv ikke følte meg klar for det. Om det er lovlig eller ikke vet jeg ikke… :/

      Aaaw, takk :’) jeg er heldig som har Em også. Jeg har alltid gjort det som har vært best for Em og meg, og når psyk ikke vil hjelpe meg, så må jeg jo kontakte noen andre, så jeg ikke faller tilbake eller noe. Ha en back-up plan :)

  8. For det første må jeg si at jeg er stolt av deg, du har kommet så langt på så kort tid!

    For det andre så mener jeg virkelig du burde klage. Hvis de kan gjøre sånn mot deg så gjør de slikt mot andre også og den behandlingen de har gitt deg er ikke etter noen som helst retningslinjer. Som anonym sier, du har nok en god sak om du skulle finne på å gjøre noe med det. Som h*n sier, ta kontakt med pasientombudet i såfall. Jeg synes de virkelig burde få vite at det de holder på med ikke er riktig fremgangsmåte. På den andre siden, jeg skjønner at det er vanskelig for deg nå og at du vil fokusere på andre ting :)

    Jeg synes også at det er bra av deg at du har kontakt med andre instanser som står på din side :) Stolt av deg, ikke mange som ville turt det :)
    <3

  9. Tusen takk vennen :)

    Ja, jeg skulle vel egentlig klaga. Men det er liksom litt vanskelig for meg å engasjere meg i noe slikt nå. MTP den store risikoen for svangerskapsforgiftning, og det faktum at jeg ikke bør stresse og bekymre meg, og ta det med ro i forhold til blodtrykket og slik. Så jeg vet ikke. Vil liksom ikke risikere noe heller.. Så da får det heller være. Tenke på hva som er best for meg og den lille i magen :)

    Ja, jeg er litt tøff – det synes jeg altså :D

  10. Jeg er så stolt av deg, jeg vet du vil klare dette! Men skjønner meg ikke helt på hva psyk. mener. Det tar tid og binne seg til en ny! Men jeg håper de gjør det rette, og du kan få hjelp om du virkelig trenger det igjenn! Jeg ønsker deg alt godt og håper på og møte deg snart <3

    • Aaaw, takk søte MartineMii <3 Ja, enig med deg – det tar tid. Man klarer ikke åpne seg for en helt fremmed og ny med en gang.

      Håper på å møte deg igjen snart også. Vanskelig for meg å reise noen steder på en stund nå, så håper du vil komme hit en gang <3

  11. jeg skjønner meg virkelig ikke på helsevesenet noen ganger.. *sjokka*
    glad i deg, søte <3

  12. Kjære vene, skal si det skjer ting mens jeg er borte! Dette her høres jo bare helt sprøtt ut, har han virkelig lov til å gjøre sånt?? Uansett er det jo supert at det finnes andre måter å få støtte på, sånn at du ikke trenger å føle deg helt alene:)

    • Tydeligvis.. Har fått skrevet ut journalen min nå da, det var en del sider for å si det sånn.. :p Fått lest de to første årene da, litt spennende – men også rart :p

      Blir mest spennende å lese hva han siste har skrevet xD

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: