Jeg har forvillet meg inn i mørket.
Jeg forsøker å fokusere, men alt er svart.
Jeg snur meg rundt og rundt, til alle kanter.
Leter fortvilt etter lyset, men det er borte.
Jeg tar et steg fram, famler etter noe å holde fast i.
Men mørket er et tomrom.
Hvor ble det av den trygge hånden,
som for litt siden guidet meg gjennom mørket, og tok meg med ut i lyset?
Kom tilbake, ta meg med ut her ifra.
Jeg vil se lyset og fargene.
Mørket skremmer meg
Jeg føler meg fanget.
Alene.
Kom tilbake!
{Liljen 21. september 2010}
Neida, det er ikke så farlig. Jeg har det BRA jeg. Men dette var tanker som for gjennom hodet mitt i går kveld. Jeg vet hvordan mørket ser ut, jeg har vært der så alt for mange ganger. Og det skremmer meg. Jeg vil ikke tilbake dit. Men redselen for å komme tilbake dit er stor, spesielt nå som den trygge hjelpen kanskje ikke lenger er der. Jeg føler meg ikke helt klar for å gi slipp på den enda, og føler det er urettferdig at jeg ikke får være med på avgjørelsen. Urettferdig at slike avgjørelser skal bli gjort over hodet på meg. Jeg vet hva jeg trenger, men det er bare ikke alltid like enkelt å få klart å si det med ord – spesielt ikke når dominerende personer allerede synes å ha bestemt seg. Mine ord har aldri vært viktige, da er det veldig vanskelig å si i mot noen som er av høyere rang enn meg.
Men jeg har det bra. Jeg er ikke tilbake i mørket. Det er kun gamle følelser og en redsel for dette, som fikk meg til å skrive det jeg skrev i gårkveld.
Liljen ~ Life as it is 
Godt å høre at du ikke er. Det har jo virket som om alt har gått din vei i det siste, og jeg håper det fortsetter sånn!
Det har gått veldig min vei i det siste, eller det er jo ikke det at alt ordner seg sånn egentlig. Men jeg har lært meg å takle ting på en annen måte. og blir ikke like fort deprimert og ser svart på ALT. Hva som skjedde vet jeg ikke, det bare ble sånn :) Men det er deilig iallefall, og jeg også håper det fortsetter :)
Sterkt å lese. Du skriver bra, og kjenner så absolutt igjen følelsen av å være redd for å falle tilbake!
Tusen takk. Håper du ikke har noen slik sterk følelse lenger *klem*
Håper lykken fortsetter og komme i lang lang tid fremover <3
Det fortjener du, og det mener jeg :)
Tusen tusen takk, vennen !
Kjenner deg ikke, men alikevel tror jeg att jeg har lest bloggen din oppimot 50 ganger og vel så det. Du er fantastisk flink til å skrive!
Tusen takk for det, Caroline – det var hyggelig sagt :)