I det siste har jeg vært ganske bekymret og redd.

Har vært til jordmor to ganger på kontroll, og begge gangene har blodtrykket vært høyt. Nå på tirsdag var det også eggehvitestoffer i urinen, ikke mye – men nok til at jordmor også ble bekymret. Så jordmor ringte sykehuset, og snakket med vakthavende gynekolog – for å få råd om hvordan hun skal følge meg opp. Fikk time på gynekologisk poliklinikk allerede dagen etter, og det var betryggende.

Uke 17 er alt for tidlig å få symptomer på svangerskapsforgiftning – ikke fordi det ikke er mulig, men fordi det er så fryktelig lenge til babyen er levedyktig utenfor magen min – det er lang tid å holde dette under kontroll. Jeg så for meg det verste, jeg så for meg alle mulige situasjoner og skrekksenarioer. Jeg planla hva som måtte gjøres om jeg måtte hvile mest mulig, hva som måtte gjøres om jeg ble innlagt, og hvordan vi skulle gjøre det om babyen kom for tidlig og jeg måtte tilbringe mange uker på sykehus med den lille. Mamma og pappa står bak meg 100%, og har lovet å hjelpe meg med datteren min om det går så langt. Husarbeid trenger jeg ikke tenke på, legging av jenta mi kan mamma ta seg av. Juleforberedelsene, som i de siste årene har vært mitt ansvar, trenger jeg ikke tenke på – jul blir det likevel.

Men, symptomene er svake enda. Og selv om det er greit å planlegge litt og være forberedt på hva som KAN skje – så er det også lurt å ikke ta sorgene på forskudd, og ikke bekymre seg unødig over slike ting.

På gynekologisk snakket jeg med en kjempetrivelig mann. Og jeg følte meg tryggere nesten med en gang. Foreløpig vil de ikke sette meg på noe mer medisin, det er nok med den blodfortynnende. Tett oppfølging, hyppig kontroll av BT og urin – det er det eneste vi trenger å tenke på nå. Mat og drikke som vanlig, lett husarbeid og lett mosjon kan jeg fortsette med. Blir jeg redd eller usikker, kan jeg når som helst ringe føden. Gynekologen mener at hun jordmora jeg går til er kjempedyktig, og tar slike ting på alvor. Om jordmor blir usikker, så får jeg komme på føden på kontroll. De er der for meg når som helst.

Fikk vite hva jeg må være obs på. Og det er jo de symptomene jeg allerede vet om. Hodepine – særlig i panneområdet og trykk bak øynene, flimmer eller synsforstyrrelser, smerter i øvre del av magen – særlig under høyre ribbeinbue. Får jeg slike symptomer, eller er usikker på om hodepinen er en vanlig hodepine eller en jeg bør være obs på – så måtte jeg ringe. Betryggende å vite at de er der, klar til å hjelpe meg om det skulle skje noe.

Så nå føler jeg meg litt tryggere. Jeg fikk tilbud om ultralyd i går også, men da ble den isteden for den jeg har neste torsdag. Så jeg takket nei, for barnefar skal jo være med på ultralyden – og han var ikke med i går. Men var ganske fristet til å se babyen min ja!! Gleder meg til neste torsdag, selv om jeg er litt nervøs også. Men om de sier at alt ser bra ut, skal jeg puste ut, slappe av og nyte svangerskapet. Forsøke å ikke være bekymret, og stole på at jordmor og de andre gjør det som er best for meg og babyen.

I tillegg får jeg en ekstra ultralyd i uke 32, ettersom risikoen for svangerskapsforgiftning også dette svangerskapet (hadde det med datteren min, om dere husker jeg har skrevet om det..)! Den ultralyden er hovedsaklig for å se at babyen får den næringen h*n skal, og at blodtilførselen via navlestrengen er god og slike ting. Ja, og at ikke morkaka svikter.

Skal til jordmor igjen 31. august. Har kontroll der hver andre uke nå, og det er trygt. Det normale er å ha hver fjerde uke så tidlig i svangerskapet. Og legen min mente jo at jeg trengte ikke gå til jordmor før i uke 22!! Glad jeg tok kontakt med jordmor før det jeg ja!! Bedre å bli nøye fulgt opp!!

BTW: måtte veie meg hos gynekologen, og jeg veide 2 kilo mindre enn hva jeg trodde jeg veide før jeg ble gravid!! Så enten har jeg gått ned i starten av svangerskapet, eller så gikk jeg ned før. Har ikke vært noe kvalm eller kastet opp noe, men hatt litt mindre matlyst – men har jo spist godt med mat likevel.. Men greit å veie litt mindre da ;) Håper jeg slipper å legge på meg så mye i løpet av svangerskapet, og at det er lett å ta av etterpå :)