Having a borderline-moment.

Ja, jeg har det ganske bra for tiden – bedre enn på lenge. Men selv om jeg har det godt nå, så betyr det ikke at jeg er hundre prosent frisk – det har jeg alltid vært klar over. Så at det kom en liten nedtur nå, et lite tilbakefall – det var jeg forberedt på (selv om det kom litt brått på likevel) ..

Tilbakefallet har INGENTING med selvskading å gjøre – det er jeg ferdig med. Jeg snakker om borderline-tilbakefall. Å la borderline-monsteret ta over kontrollen, fordi det er det jeg kan – den jeg er.

I steden for å vise meg sårbar, så kommer jeg i forsvarsposisjon – med angrep som beste forsvar. Hvorfor skal det være så vanskelig å vise seg liten og sårbar? Hvorfor er det så vanskelig å bare innrømme det: «Jeg har det vondt. Jeg er lei meg.» Hvorfor er det så vanskelig å la andre se at jeg har det vondt, la andre se tårene mine.

Kanskje fordi jeg føler jeg får for lite forståelse for at jeg har det vondt. Selv om jeg prøver å forklare det, så blir det bare misforstått. Svarene jeg får er ikke de jeg ønsker meg. Så jeg gir opp. «Du forstår ingenting du!! Så bare ta å drit i å bry deg om meg, ettersom det er det du egentlig aller helst vil – bare drite i meg…» – jeg mener ikke å være så krass, så sint. Men det å være sårbar er noe jeg ikke kan, jeg vil gjøre alt for å ikke vise meg sårbar. Jeg har bygd opp et «sterkt» ytre. Et hardt skall, der ingenting kommer gjennom – ingen kommer inn til den virkelige meg.

De få jeg har sluppet inn, har vist seg å utnytte meg – bruke meg. De få jeg har sluppet inn, har vist seg å være som alle andre. Falske løgnere. (Det er jo egentlig ikke sant, men det er den erfaringen jeg sitter med… Vrangtanker.. )

De siste dagene har vært litt vonde. Jeg er bare veldig trist. Såret og lei meg. Hvorfor kunne ikke «slutt» være «HELT slutt»? Hvorfor skulle jeg være så blindt forelsket, at jeg tillot alt – også det å la meg selv bli såret gang på gang?! Jeg sa det mange ganger; «Dette minner meg alt for mye om det jeg hadde for 7-8 år siden!!» – likevel lot jeg det skje.

Så nok en gang sitter jeg igjen alene, såret og lei meg for situasjonen jeg er i – alene. Ikke at jeg angrer på valget som er gjordt, det kunne aldri falt meg inn. Det er bare så trist at jeg må gå gjennom det (tilsynelatende) alene. Det er vondt at situasjonen er så vanskelig – fordi jeg sitter og lengter etter noe som aldri kan bli mitt.

There is no way to recover everything we had.

Advertisements

21 tanker på “Having a borderline-moment.

  1. vet ikke helt hva jeg kan si, jeg. Synes du er veldig flink som klarer å sette ord på det her på bloggen iaffal. og at du er så klar på at det skulle komme, og at det har kommet. du lever ingen måte i en drømmeverden om at alt er bra, og det beundrer jeg deg virkelig for !

    og du klarer dette, omså du må gjøre det alene =)

    • Tusen takk for fine ord :) Tror det er viktig å være klar over situasjonen, da er man bedre rustet til å jobbe med det :) Jo mer man lærer «fienden» å kjenne, jo lettere er det å ta knekken på han!

      Selvfølgelig klarer jeg dette :) Har jo nær og fin familie som er der for meg/oss – så helt alene er jeg ikke, sånn egentlig:))

  2. Nå sitter du jo å åpner deg, og forteller hvordan ting er. Det viser jo styrken din. Det viser jo at du ikke gjemmer deg. Det er trist å vite hvordan de siste dagene dine har vært, men det er godt å vite at det går framover. Jeg har troa på at det vil ordne seg. Fordi det vil det. At det vil ordne seg vil ikke si at du vil ha et problemfritt liv, men ett godt liv. Jeg håper virkelig at de neste dagene blir gode for din del. Lykke til :)

    • Tunge dager kan hvem som helst få, så ser ikke på det som noe stort problem egentlig. Selv psykisk friske mennesker har dager hvor de er triste og helst vil holde senga til det har gått over. Så trøster meg med det – det er normalt, helt vanlig. Det betyr ikke at jeg har hatt et massivt tilbakefall, det betyr bare at jeg er som folk flest. Reagerer med sorg på ting som skuffer meg…

  3. Klem til deg… hjertesorg er vondt, uansett hvem som rammes. Og det er ikke alltid det gir noen fornuftig mening for noen som helst..

  4. Føler meg nesten litt slem her jeg sitter.
    Jeg «bruker» jo bloggen din, og så mange andres, til egen hjelp – det å lese hvordan andre takler hverdagen med en psykisk diagnose, og hvordan de takler alt som hører med en slik diagnose hjelper.
    Det er litt skummelt også, når jeg kjenner meg igjen i ting jeg leser.

    Selv har jeg følt meg alene mer eller mindre hele livet, og er vant til det. Jeg er også av den typen som kan være omringet av personer, og jeg kan til og med være festens midtpunkt – og føle meg helt mutters alene på en og samme tid. Nå har jeg heldigvis funnet en (Samboerpusen) som forstår – som lar meg ligge i fanget og gråte til det går over, eller jeg er så utslitt at jeg sovner. Jeg unner alle å finne en slik person i livet.

    Håper du også gjør det (igjen, hvis jeg har tolket innlegget her riktig, da)
    :)

  5. Hei=) Håper at du klarer deg fint selv om du nå opplever motgang. Det fremkaller ofte en del ant vondt man har inni seg :(( Har man mye vondt lagret inni seg skal det ikke så mye mer vondt til før det liksom brister litt. Kjenner til det. Men håper du klarer å tenke positivt likevel! :) Du er flink :) Lykke til med graviditeten forresten =)

  6. Uff, leit å høre Liljen. :s Håper det ordner seg etterhvert og at alt blir bedre! Hvertfall bedre enn det er.

    Sv: Ja, takk. Tenkte jeg skulle gjøre noe av dette hver mnd, ålreight for min egen del og! :-)

  7. Først svar på det du skrev til meg: Takk for det Liljen =) Er det ikke sånn det skal være helst da?

    Og jeg synes du er tøff jeg! Bare stå på, du er så flink!
    Positive ord og positive tanker vetu ;)

    Styrkeklæm!

  8. SV: Ja det er nok veldig lurt å dobbelsjekke, men sikkert ikke alle som tenker på det heller.. Bare synd at ikke alle folk der ute er ærlige!

  9. Det er ikke alle som er så falske. Det finnes gode mennsker i verden, og om du ikke tror meg, så ta en titt i speilet. Der finner du et godt menneske. Iallefall er det min menig. (Og min mening er den rette. SÅ det så ;P)

    Jeg synes du er et sterkt og gjennomgodt menneske. Og jeg er glad i deg og bloggen din <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: