Jeg bærer livets mirakel under hjertet!

Som mange kanskje alt har skjønt, og som noen av dere alt vet (takk for støtte, G og C) så er jeg barntung. Jeg bærer livets mirakel under hjertet, og jeg er stolt og glad over det.

Dette er det vanskelige valget jeg tidligere skrev litt om. Jeg og barnefar er ikke kjærester, vi har ikke vært det siden før jul 2009. Men «ting» har skjedd likevel, og det ble resultater av det. Ikke planlagt, og ikke egentlig ønsket. Men vi kan for det selv, og når sjokket la seg ble det en gledens ting.

Jeg måtte slutte med pillen like før jeg ble gravid. Fordi jeg har slitt med høyt blodtrykk en stund, og hormonene i pillen da ikke er bra for meg. Når man ikke går på pillen er sjansen for å bli gravid større enn om man går på pillen, men aldri i verden om jeg hadde trodd det skulle klaffe så fort. Nei, jeg er ikke naiv – jeg vet man kan bli gravid til og med når man går på pillen, jeg vet også at det for mange er klaff ved første eggløsning etter at man har sluttet på pillen. Men vi var ikke prøvere en gang, vi gikk ikke inn for å bli gravide… Det bare skjedde.

Jeg hadde vel gått å kjent litt på symptomene en ukes tid eller mer før jeg tok testen. Stikkende smerter i magen ved eggstokkene, mye trøtt og sliten, uteblitt mens (noe som ikke bekymret meg så veldig, den bruker å være ustabil), ømme bryster og mer tissetrengt. Spesielt de stikkende smertene og de ømme brystene fikk det til å ringe en klokke hos meg. Testen ble bestilt på nett, gjennom et apotek. Mandag 7. juni kom den i posten, og jeg tok den med en gang. Den ble positiv med en gang, og aldri har jeg sett så sterk positiv test.

Jeg gråt og lo om hverandre. Oops, I did it again! To ganger i livet mitt har jeg tatt test,  2003 og  2010 – begge gangene har den vært positiv. Em var heller ikke planlagt. Jeg var heller ikke sammen med barnefar. Why do I get myself into this situations? Det første jeg gjorde var å skrive til lillesøster, som hadde fått vite om situasjonen dagen før. Så skrev jeg til C, som jeg også hadde snakket med kvelden før. Så ringte jeg mamma. Tenkte ikke over at hun var på jobb, og at det kom til å bli vanskelig for henne å jobbe etterpå. Det var godt å ha fått sagt det til henne, og vi skulle snakke mer om det når hun kom hjem. Snakket også med G på msn. Den støtten fra de som da alt visste det, var gullverdt!

Jeg følte hele tiden at dette var et vanskelig valg, men var det egentlig det? Jeg er i prinsippet i mot abort, alltid sagt at andre får gjøre som de vil – men at abort er noe jeg ALDRI kunne gjort selv. Jeg vet hva det vil si å få et barn, å skulle drepe et annet barn som JEG har laget, som vokser inni MEG – det ville jeg aldri kunne gjort. Valget mitt var allerede tatt, jeg var bare redd. Redd for å ikke få støtte, redd for reaksjoner fra andre. Men all den fine støtten jeg fikk fra venner og familie hjalp meg til å bli mer sikker på at valget mitt var riktig.

Mange vil kanskje si at valget mitt ikke er riktig, med tanke på situasjonen min. Jeg blir alenemor til 2. Jeg sliter psykisk. Jeg har ingen jobb. Jeg bor hjemme hos foreldrene mine. Men vet dere hva, jeg driter i hva andre måtte mene. Jeg har vært en god mamma for ei jente i snart 7 år, hun har gjort meg godt – gjort meg til et sterkere menneske. Jeg vet at mine psykiske problemer er noe jeg jobber med, og kommer til å bli frisk fra – jeg er allerede på god vei. At jeg bor hjemme ser jeg på som bare et pluss. Vi har familie rundt oss, som støtter og stiller opp, som er glade i oss og tar vare på oss. Vi har det trygt og godt, og de gjør meg til en bedre mamma – bare fordi de er der for meg. At jeg ikke jobber er et større problem, det kan bli trangt om pengene. Men man klarer det man må klare, og planen er å komme seg ut i jobb eller videre utdanning senere. Det er aldri for sent.

Jeg gir blaffen i hva andre måtte mene, fordi jeg vet at min familie og barnefars familie støtter oss og stiller opp. De ser på dette som en glede. Selv om det ikke var planlagt, og situasjonen ikke er optimal – så klarer de å se gleden i det. Et barn. Vårt barn. Deres barnebarn, niese/nevø, søskenbarn, grandniese/grandnevø.

Jeg føler meg så trygg på at dette skal gå bra. Jeg er ikke redd. Jeg er sterk, og jeg har støtte fra de som jeg er glad i. Jeg vet hva jeg går til. Dessuten er barnefar der for meg. Han vil være med på alt, stille opp og ta ansvar. Han vet også hva han går til, han er også forelder fra før.

Når det kommer til mine problemer, så føler jeg at det går veldig bra. Ingen selvdestruktive tanker, innlegget om selvskadingen her forleden var oppriktig og ærlig. Jeg kommer til å fortsette i behandling, for jeg vet at jeg har noen problemer jeg må jobbe med enda. Relasjoner. Reaksjoner. Borderline. Men jeg vet jeg er på god vei.

Bloggen kommer til å få et annet fokus framover. Jeg kommer fortsatt til å skrive om psykiske problemer, jeg føler det er viktig å skrive åpent om slike ting. Men jeg kommer også til å skrive om livet mitt som det er nå, bloggen handler jo om det ~Life as it is~, derfor kommer det til å bli blogging om svangerskapet også.

31 tanker på “Jeg bærer livets mirakel under hjertet!

  1. Åh, gratulerer så mye <3 Jeg vet du kommer til å bli en fantastisk andregangs mamma og at Em kommer til å bli en god og stolt storesøster for den lille.

    Åååååh nå ble jeg glad :D

    GRATULERER!!!!! Har ikke ord ^^

    *Gedigen gratulasjonsklem fra meg*

    Gleder meg masse til å lese mer om utviklingen framover :)

  2. GRATULERER!! :D
    Og masse lykke til! Fint å lese følelsene dine om dette, du tar det på en bra måte. Gled deg over dette, gratulerer så mye! :D

  3. Gratulerer så mye :)
    Har fundert litt på det, faktisk.. sett statusen din på msn, men har tenkt at det var for noe annet!;)

  4. Å så hyggelig Kristel! Jeg ble helt rørt av innlegget ditt, og jeg tror ikke, jeg vet, at dette kommer til å gå bra. Du er en god mor.. Du går en spennende tid i møte, og jeg skjønner at du er stolt!

    Jeg bryr meg om deg :) Klem fra Hannah

  5. Ååh, GRATULERER!!! Jeg synes absolutt ikke du gjør et feil valg, for du tar det valget som føles riktig, og det er det eneste som betyr noe! Ååh, nå blei jeg glad!! Igjen, gratulerer masse ^^

    • Tusen takk, Carina. Jeg tar ikke bare det valget som FØLES riktig, jeg tar det valget som ER riktig for meg. Det er ikke bare noe JEG mener er riktig, men alle som kjenner meg godt mener det er det som er riktig. :)

  6. Først vil jeg si GRATULERER :D Det kommer nok til å gå kjempefint. Men jeg synes det er synd at du føler du er nødt til å forsvare deg, forsvare at du ønsker å beholde barnet. Jeg skjønner at folk dømmer, og de bør ikke dømme – det er tross alt ditt valg. Men jeg tror også at hvis du bare viser at du er glad for det, så vil ikke så mange dømme deg heller, og du vil føle deg mye bedre selv. Ignorer de som måtte dømme deg ;)

    Nok en gang, Gratulerer så mye!

    • Tusen takk!! :)
      Ja, det er kjempesynd. Jeg har allerede blitt dømt så mye for at jeg er psyk og mamma for lille Em. Så regna med en del reaksjoner på at jeg er gravid igjen. Men jeg frykter ikke noe, jeg vet at dette kommer til å gå bra :) Som pappa sier; «Du har familien i ryggen, hev hodet og vær stolt – hva andre sier betyr ingenting.»

  7. Wihii, endelig kan jeg gratulere offisielt:D Ble så glad da du fortalte meg det da du var i Skien. Gratulerer igjen, fine Kristel!

  8. Gratulerer igjen vennen. Jeg er helt sikker på at du blir en god mamma, du ER det og du gjør en sabla god jobb med Em, det vises blant annet fordi hun er veldig reflektert over ting og hun er flink til å snakke med deg om de bekymringene hun har og det er jo kjempebra! Du kommer til å klare det å være andregangsmor helt strålende :) Og søskensjalusi.. vel det er jo ganske stor aldersforskjell mellom de så de har veldig forskjellig behov så det tror jeg går veldig bra det også, Em kommer til å klare det fint det er jeg sikker på :)

    *klemmepå*
    <3

  9. GRATTIS :D:D:D Dette kommer til å gå SÅ bra! Du er så sterk, flink mamma fra før, og bare nydelig! Ikke noen tvil om at Em er et lykkelig lite barn. Og nå kommer du til å få et lykkelig lite barn til ^^
    Jeg er også mot abort. Jeg dømmer ikke de som tar det, altså, men jeg hadde ikke klart det selv.

    Hva sier Em til å bli storesøster?

    Gleder meg til å følge deg gjennom graviditeten. Fulgt deg lenge allerede hehe, så er artig å lese dette ^^, Hvor langt er du på vei btw?
    *spent på dine vegne*

  10. Oi, noe så fantastisk! :D
    Gratulerer så mye.
    Blir dette en babyblogg da eller? :)
    Åh, er så sinnsykt mange som er gravide nå, jeg føler jeg er litt babysyk men akkurat nå er det nok med Ragnetuppa mi. Får se om det blir en til om 2-3år, når vi muligens har fast jobb og hus.

    Stooorklem fra babysyk trønderjente

    • Tusen takk :D
      Det blir nok ikke en babyblogg nei. Men det kommer nok til å stå en del om svangerskapet og livet vårt omkring det, tenker jeg. Men den kommer også til å handle om psykisk helse. Jeg føler jeg har mye å bidra med der enda :)

  11. :D

    ÅH, gratulerer Liljen!! Jeg hadde mine mistanker om at det var noe sånt. :)

    Et lite barn er en gave, og det kommer til å berike livene til så mange mennesker. Og så så mange som kommer til å være glad i den lille!

    Enig med pappan din: Vær stolt og hev hodet!

    Gratulasjonsklemmer fra meg.

  12. ÅÅÅ, kristel!! :D Gratulerer så masse!! Vi har vært på ferie, så jeg har ikke fått oppdatert meg de siste ukene – men dette var jammen koselig å lese! Dette klarer du kjempebra!! Igjen; gratulerer!! :D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: