Jeg har fortalt datteren min at hun skal bli storesøster. Og hun ble så glad og er skikkelig spent. Og selv om hun lovet å holde det hemmelig, så har det vært vanskelig for henne – fordi hun gjerne vil fortelle hele verden det. Når jeg har tatt det opp med henne, så har hun svart

Jammen hun lovet å ikke si det til noen!

Så da må jeg svare at det lovet jo hun også! :p Hun har ikke sagt det til så mange da, bare noen av sine venninner – som sikkert har sagt det til sine foreldre – LOL LOL. Så har hun sagt det til faren sin og tanta si på den siden. Fikk melding fra tanta hennes, hun lurte på om det hadde ordna seg mellom meg og eksen – for det hadde jenta mi sagt. Og når jeg snakka med datteren min om det, så sa hun at hun skjønte ikke hvorfor jeg skulle ha baby om vi ikke var kjærester. Så jeg forklarte at noen ganger er det slik, og at det er det samme som at jeg ikke er sammen med pappaen hennes heller -og at eksen ikke er sammen med mammaen til sønnen hans.

Jeg spurte henne om hun ønsket seg lillebror eller lillesøster, og jeg ler fortsatt når jeg tenker på svaret. Først sa hun at hun ønsket seg lillesøster, og da jeg sa at det ikke var sikkert at det ble det – at det var noe vi ikke kunne bestemme på forhånd, og at det ble hva det ble – fikk jeg dette til svar:

Men mamma, du har jo laget jente før, så du vet da hvordan du gjør det!!

OMG, som jeg ler!! Jeg klarte å la være å le da, jeg måtte jo holde meg alvorlig, for hun mente det jo helt seriøst. Så jeg fortalte at man gjorde det samme for å lage jente og gutt – heldigvis spurte hun ikke hvordan det er man lager barn! Er nok ikke helt klar for den samtalen med henne enda.

I tillegg er hun redd for at hun skal bli sjalu på babyen. Sier det helt seriøst til meg,  at hun er redd hun skal bli sjalu. Hun vet at det er en fare for det, hun har sett det på barne-tv. Jeg fortalte henne helt ærlig at det kommer hun ikke til å få noen grunn til å være. Og jeg og svigerinna mi har snakket en del om dette også, i og med at de blir foreldre i oktober/november, og deres lille  også blir storesøster. Vi begge er så obs på at det kan skje, vi har snakket om hva vi kan gjøre for å forebygge det – så jeg føler meg trygg på at det ikke kommer til å bli noen stor sjalusi. Datteren min kommer jo alltid til å være hjertet mitt uansett. Det er hun og meg, for alltid. Selv om det nå kommer en som jeg også blir mamma til, enda en som blir hjertet mitt, enda en sammen med oss, for alltid – så kommer jeg ikke til å «glemme» henne og hennes behov, selv om babyen trenger litt mer tilsyn. Jeg synes det var fint at hun fortalte meg denne bekymringen, det sier kanskje litt om hvor bra det fungerer å lære henne at vi snakker om slike vonde følelser og bekymringer. Jeg er stolt av henne!

Hun snakker til magen min allerede, og snakker mye om babyen. Snakker om ting babyen skal få av henne. Jeg tror hun blir ei kjempefin storesøster – som helt ærlig fortalte meg at tissebleier kunne hun godt bytte, men bæsjbleiene fikk jeg bytte selv! :p

Vi har en spennende tid i møte!!