Jeg er ikke lenger en selvskader!

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er 100% sikker på at jeg aldri igjen kommer til å dra et barberblad eller lignende over huden min, for å bevisst skade meg selv!

Jeg har følt meg sikker før også, men aldri SÅ sikker. Jeg har lenge følt for å skrive dette innlegget, men vært redd for å;
a) virke hovmodig
b) ikke klare å holde det
c) få feil reaksjoner

Men det føles riktig å skrive dette nå. Siden nyttår har jeg skadet meg èn gang, og det var bare et par små risp – og det var den gangen jeg mistet min beste venninne. Det var veldig vondt for meg. I 2009 selvskadet jeg også veldig lite. Det gikk lang tid mellom hver gang, og som oftes var ikke kuttene spesielt dype.

Før hadde jeg en TRANG til å skade meg. Jeg hadde gjerne LYST til å gjøre det. Jeg MÅTTE gjøre det. Nå har jeg ingen slike følelser igjen for selvskadingen. Det er noe jeg gjorde før, noe jeg er ferdig med. Et sted jeg ikke vil gå tilbake til.

Det er vanskelig å forklare hva jeg føler i forhold til selvskadingen nå. Men jeg klarer ikke se for meg megselv sitte å lage kutt i armen min. Jeg kjenner jeg gremmes ved tanken. Jeg kjenner at smerten ved å selvskade kommer til å være mye mer vond enn de smertene jeg har inni meg (smerter som ikke lenger er så intense som de en gang var!). Selvskadingen er ikke verdt det. Selvskadingen gjør bare livet hundre ganger verre – og jeg har det såpass fint nå, at jeg ikke vil fucke til livet mitt ved å skade meg igjen. Jeg trenger det ikke, jeg ønsker det ikke, jeg vil ikke og jeg skal ikke!

Det føles deilig å være ferdig med tiden som selvskader. Det er deilig å se arrene bli bleikere. Noen av de vises nesten ikke lenger, og man må se godt etter for å se dem. Jeg har enda noen store, som vises ganske godt – men de er ikke lenger røde og «selvlysende». I sommer skal jeg ikke være redd for å gå med armene bare, og jeg skal la arrene få masse sol, så de bleikes enda mer! Jeg er ikke lenger redd for å vise dem fram, da alt dette er fortid. Det er noe jeg gjorde før, fordi jeg hadde en vanskelig periode i livet mitt. Jeg er ikke redd for å si at det var slik jeg var før. Og det føles som en befrielse!

Jeg har kommet sykt langt siden 2006-2007. Da skadet jeg meg selv nesten hver dag, noen ganger flere ganger om dagen. Utstyr ble handlet inn veldig ofte. Strips.  Barberblad. Bandasjer. Plastertape. I tillegg til at det ble brukt noen kroner på legevakta. I 2008 hadde jeg 8 måneder i strekk uten selvskading, 2009 var litt tøffere pga behandlerbytte og en del tull der. Men jeg har vokst mye, jeg har blitt sterkere. En liten filleting er ikke lenger verdens undergang. Selvmord har jeg ikke tenkt på, på mange år (typ 2007 sikkert..) – det er ikke lenger et alternativ! ALDRI!

Jeg har sett flere skrive at de bruker ord istedenfor selvskadingen. I og for seg så gjør jeg også det, på bloggen min. Men egentlig bruker jeg ikke ord istedenfor selvskadingen heller. Jeg føler meg bare helt ferdig med selvskadingen. Jeg har ikke lenger bruk  for den, selv ikke på en dårlig dag. Det er så enkelt å la være å skade meg, jeg tenker ikke på det lenger, drømmer ikke om å gjøre det, lengter ikke lenger.

Neste steg er å kaste de barberbladene jeg kjøpte, som jeg enda har liggende i kommodeskuffen. De har ligget der lenge, ubrukt. Synes bare det er surt å kaste dem, det er så mange – og jeg betalte jo litt for dem. Men det er ikke vanlige barberblad, så jeg kan ikke bruke dem i høvvelen min liksom – så jeg har jo ikke bruk for dem! Dessuten vet jeg ikke om jeg bare kan kaste dem i vanlig søppel heller. Men får finne ut av det.

Farvel selvskading.
Farvel barberblad.
Farvel kutt, blod og bandasjer.
Farvel legevakt.
Farvel skam og redsel.
Farvel – jeg er ferdig!!

Photobucket

Advertisements

44 tanker på “Jeg er ikke lenger en selvskader!

  1. Så fantastisk at du har kommet deg igjennom dette. Du kan være så utrolig stolt av deg selv. Jeg har en spalte på min blogg som hete Bloggbekjennelsen. Her legger jeg ut lesere og bloggeres historie. Det er mange som har hatt det litt og helt utrolig hardt og slike historier er fint å få frem i lyset. Har du lyst til å skrive et innlegg til Bloggbekjennelsen? Det er et helt nytt prosjekt, men du kan lese de to innleggene som har blitt lagt ut per i dag (egen oversikt i menyen). Om du vil lenker jeg selvsagt til din blogg! Om dette er noe du er interessert i er det bare å kontakte meg.
    Camilla

  2. Du er kjempe sterk som legger dette ur <3
    Og det er virkelig bra at du har kommet videre. Kjenner igjen de tankene, at en bare MÅ gjøre det. Trangen til å skade seg selv. Det er flott å høre at tankene er borte, og du har funnet andre løsninger. Og virkelig, jeg misunner deg for at du ikke skammer deg lenger og er klar for å gå med kortermet nå isommer :)
    -Klem

    • Takk vennen!! Føles godt å være en som kan gi håp til andre! For det er faktisk HÅP der ute! Klarte jeg det, klarer andre det også! Men man må bare huske på at det ikke er gjort på en dag! :)

  3. Det krever mye mot og styrke å innse at man tørr å gi slipp på noe. Jeg er stolt av deg. Dette klarer du så fint!

    *Klem*

  4. Åå, nå ble jeg så glad! Jeg er så utrolig glad på dine vegne for at du har kommet så langt:) Du fortjener så mye bedre, og jeg er glad du har forstått det selv<3

  5. Jeg er kjempestolt av deg! Dette kan du klare. Jeg har tro på deg ihvertfall. Du må bare ha tro på deg selv også. :)

  6. Flott innlegg, og flott innstilling! Kast barbérbladene i søpla og bli ferdig med det! Du har ingen bruk for de mer <3

    STOLT!!

  7. Veldig godt å lese. Og Liljen, det kan aldri virke hovmodig å ha tro på seg selv og den jobben man nedlegger for å komme videre i livet.
    Lisemor.

  8. Dette greier du :) Du er sterk og jeg har tro på at du er ferdig med den delen av livet ditt. Du bør virkelig være stolt av deg selv, du har kommet langt <3

    *klem*

  9. Så utrolig fint det var å lese dette innlegget. Jeg synes det er så bra at du kan legge selvskadingen bort. Jeg har troen på deg, jeg!

  10. Vennen <3 eg veit du klara det, du e sterk, og du ha det i deg. i know it. og til dei som ikkje har tru på deg; lollol!

    best<3

  11. Tilbaketråkk: Oppsummering av Juni! « ~Life as it is~

  12. Hei :)
    Du må være vanvittig sterk! Dette kunne ikke være enkelt.. Kunne du skrive noen råd om hvordan man klarer å slutt? Det hadde vært til stor hjelp for meg, og sikkert mange andre her! Har du aldri had lyst til å gjøre det igjen??

    Klem Vilde :)

  13. Tilbaketråkk: Behandlingen fungerer ikke! « ~Life as it is~

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: