Jeg åpnet meg for mamma!

Her om dagen pratet jeg og mamma om alvorlige ting. Det var veldig lett å prate med henne, og jeg lot henne låne sebrapiken og de to bladene jeg har fra psykopp, med artiklene som Lise Hetland har skrevet. Kanskje mamma kan ha nytte av å lese litt om det. Mamma sier at pappa vet veldig lite om selvskading, og hun har sagt at han må søke om det på internett for å lære mer. Hun mener også at pappa ikke vet hvor utbredt det er, og at han tror nesten det er bare jeg og et par til som gjør dette. Hun tror også at pappa ikke forstår noe om hvorfor man gjør det. Så jeg sa at de kunne jo få lese mine grunner om hvorfor jeg har gjort dette mot meg selv i så mange år.

Tror mamma satte pris på praten vår. Det virka slik.

Jeg vet med meg selv at jeg er sterkere nå enn jeg var før, og at jeg har kommet veldig langt. Både med tanke på det å åpne meg for andre, og ikke skjemmes for mye av det jeg har vært gjennom – og det å takle det selv også. Det føles godt, jeg vet jeg er på riktig vei, og at jeg kommer til å klare meg fint. Men samtidig vet jeg at jeg ikke er helt DER enda, og at det fortsatt krever mye jobbing med meg selv.

Jeg liker at jeg og mamma kan snakke åpent. Jeg liker at hun forsøker å forstå.

Alt kommer til å gå bra, til slutt :)

Reklamer

16 tanker på “Jeg åpnet meg for mamma!

  1. Så godt å høre at du endelig åpnet deg for henne, Kristel. Vet hvor vanskelig det kan være å åpne seg for foreldre, har det slik selv. Jeg og mamma kan prate med hverandre om mye, men det er mye hun fortsatt ikke vet om meg. Enkelte ting klarer jeg ikke å snakke med henne om, uansett hvor mye hun vil vite og stille opp, så er det fortsatt vanskelig. Er så godt å vite at du er sterkere nå enn noen gang, det vil hjelpe deg mye, vennen <3

    • Jeg har hatt perioder tidligere hvor vi har snakket litt. Blandt annet etter den første gangen jeg måtte sy – da pratet vi litt om det. Det blir bare lettere og lettere med tiden tror jeg :)

  2. Det må være deilig å kunne snakke slik med mammaen sin, og vite at hun prøver å forstå :)

    Gleder meg skikkelig til bloggtreffet :D Ikke lenge igjen nå :)

    *klem*

    • Ja, det er det :)

      Gleder meg jeg også!! Men fortsatt usikker på hvordan jeg skal reise nedover.. :| Må virkelig begynne å finne ut av det! Mye tyder på at det blir tog da, men usikker på hvordan enda.. :p

  3. Det er bra at du klarer å snakke åpent med moren din. Det er en fin ressurs i foreldre selv om man ofte ikke føler det slik. Selv klarer jeg ikke å snakke med verken mamma eller pappa. Jeg liker ikke å snakke med mennesker som står meg for nærme, jeg er redd for å såre dem.. Jeg er også redd for at de skal dømme meg.

    SV; Stemoren min syr korsett til meg, men jeg vet ikke om jeg kler dem eller ikke. Jeg håper at det gjør det, for hun syr etter mitt design og jeg tror jeg kommer til å like det.. :D

    Nelly sine klær har ikke bra fasong og slikt etter min kropp, men jeg kjemper mot vekta, og fine klær gir meg motivasjon til å forsette å kjempe. Både mot vekten og bulimien, så jeg liker nelly sine klær likevel.

  4. Det er godt å kunne snakke med de rundt en.. Jeg er glad jeg kan snakke med kjæresten min om alt, og mamma kan jeg og snakke mye med… :)

  5. Vet du hva, jeg er så stolt av deg. :)

    Så utrolig bra at du har åpnet deg for moren din og at hun går an å snakke med. Det betyr mye! Kanskje faren din også forstår litt mer etterhvert, jeg håper det.

  6. Så bra! Er viktig å kunne ha et åpent forhold. Er sikker på at du har det kjempemye bedre etter å få fortalt litt, og kanskje forklart litt :) Er viktig at hun forstår.

  7. Så bra at du kan prate med moren din om slike ting! Det er godt å ha noen der, som man vet er der uansett, no matter what :)

  8. Høres bra ut! Er sikker på at mammaen din også setter veldig pris på det.. Hun vil jo sikkert hjelpe deg alt hun kan!

  9. Det er god å få pratet med de nermeste, min mor har selv satt seg ned med en av bøkene til Sofia, hun leser «For å overleve – en bok om selvskading», for henne er det beroligende å lese «hvor normalt» dette er og at det er en utvei.

    På internett står det mye skremmende om selvskading, min mor trodde etter å ha googlet det at jeg steriliserte meg selv og at jeg var på grensen til å stikke ut øynene på meg selv! Men den boken har hjulpet henne godt, som hun sier selv «selvskading er nå like skremmende som ett kjøkkenhåndkle»

  10. Så flott å høre at du har fått pratet ordentlig med henne om det. :) Det gjør det nok litt lettere å prate med henne om dette i fremtiden også, og kanskje hun forstår litt mer. :)

  11. Tilbaketråkk: Oppsummering av Juni! « ~Life as it is~

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: