Stikk etter stikk.
Små overfaltiske stikk. Dype stikk.
Håpet og troen renner ut gjennom hvert åpne sår – sår etter dine stikk.
Livslysten. Gleden.
Igjen sitter jeg, gjennomhullet og med en uendelig smerte.
Finner du tilfredstillelse ved å stikke?
Hjelper det deg til å få det bedre med deg selv?
Gir det deg da en rett til å stikke meg?
Er livet mitt så mye mindre verdt?
Er det virkelig ikke så nøye om JEG smertes?
Fortjener jeg det?
Stikk etter stikk, gjennomhuller meg.
Gjennom hullene renner alt håpet, troen, gleden – kjærligheten.
Igjen sitter jeg, tom. Alene. Gjennomhullet.
Er du stolt?
Jeg lider. Er du fornøyd?
Eller kommer du til å fortsette å stikke meg?
Vri heller om kniven. Kjør dolken din inn i mitt hjerte – bli ferdig!
Liljen ~ Life as it is 
Uff, lille venn… Ikke godt å lese. Du fortjener ikke slik smerte, du fortjener all glede i verden. Det gir meg smerte å lese dette. Vit jeg tenker på deg <3 Sender deg en god og varm klem som du fortjener millioner av <3
Takk Torbjørg, du er ei fin jente du!! :)
Sterkt, trist og samtidig vakkert skrevet.
Takk Joakim! :)
:(
Jah … :/
sv; Tusen takk for alle kommentarene, det varmer at du tar deg tid til å lese bloggen min=)
Håper du har det bra
Hilsen mindreverdig
synes det er dårlig gjort, man trenger ikke å stikke, det er unødvendig!
*klemmepå*
Helt klart. Men om den/de/dem/han/hun – whatever – får det bedre med seg selv ved å tråkke på andre, så er det vel nødvendig for DEM, og den stakkaren som blir stukket og ødelagt bare må ta til takke med det.
Nå mener jeg ikke her å stakkarsliggjøre megselv, men ja, det er unødvendig å forsøke å ødelegge andre mennesker på den måten – selv om det er nødvendig for dem, for at de skal føle seg bedre. (eller whatever som er grunnen deres)
Tusen takk! Jeg kommer nok til å utnytte meg av tilbudet, jeg synes du forklarer bra og ja… Jeg skriver på en iPhone så det et kanskje litt rar kommentar fra min side.
Takk:)
Tilbaketråkk: Oppsummering av Mai! « ~Life as it is~