En skulder å gråte på.

Telefonen ringer. Det er du. Du spør meg om hvorfor jeg ringte, jeg klarer ikke si det. «Neida, det var ingenting.. Hva gjør du da?» … «Hvordan går det med deg da, Liljen?» . . .  Tårene presser på, og gråtkvalt klarer jeg å si «jeg må gå nå, vi snakkes senere» før jeg legger på. Så sitter jeg alene, med sorgen, smerten og ensomheten. Selvhatet.

Mange psyke forbanner verden. Den onde onde verden, og alle de onde menneskene i verden. Jeg har også forbannet verden, men jeg tror ikke det er noen jeg forbanner mer enn meg selv. Meg. Liljen. Den jeg er. Jeg har aldri vært noe bra menneske, selv da jeg var lita hatet jeg den jeg var. Hvordan jeg alltid var skyld i alt det vonde som skjedde. Jeg har ALDRI hatt troen på meg selv, selvtilliten og selvbildet har alltid vært dårlig. Men jeg har hatt perioder hvor jeg har trodd jeg har vært noe, betydd noe. Jeg har latt meg villede av uvitende sjeler. De som ikke har kjent den virkelige meg, de som har lurt meg til å tro at jeg betyr noe. De som har fortalt meg at jeg er alt for dem, de som har fortalt meg at de vil alltid være der for meg, de som har latt meg tro at de aldri kommer til å forlate meg, selv om jeg skulle forsøke å fucke opp alt. Så jeg har trodd og håpet at kanskje ting hadde endret seg. Kanskje var det noen som så fordi det tøffe ytre, kanskje noen så MEG. Liljen. Som den jeg er. Forbi borderline og fucka tanker og følelser. Forbi vrangtankene.

Hvordan kan jeg la meg lure gang på gang? Er jeg virkelig så dum?

Uansett. Jeg trenger en skulder å gråte på. Trenger en venn som er der. Men jeg klarer ikke be om det. Spiller alltid så tøff, ingenting som plager meg. Vennene mine skal slippe å bli skremt bort av mine fucka tanker og følelser. Jeg vil ikke være en byrde for dem. Så jeg holder alt for meg selv. De ville vel ikke forstått uansett?!

I morgen er første time til TI – og jeg kan virkelig ikke si jeg har lyst til å dra. Det er for mye kaos i livet mitt nå, om jeg ikke skal forsøke å bli kjent med og trygg på en totalt fremmed mann! Men, jeg kommer til å gå! Det er bare slik jeg er . . . pliktoppfyllende!

Reklamer

24 tanker på “En skulder å gråte på.

  1. Men det er kanskje det som er en del av problemet, altså selvtillitt, mangel på troen om at du er noe. Jeg tror det er det som gjør at du «fucker opp» alt som du så pent sier det selv. Man tar til seg ting, tolker og vrir på det når man føler seg usikker på seg selv og ‘verden’. Dette er noe jeg har sett før og som jeg kjenner igjen. At man tolker ting feil/på en annen måte enn det som det opprinnelig var ment. Og man tar til seg små ord og isolerer de fra setningen og henger seg opp i de og tar de til seg selv om det ikke var ment sånn. Dette gjør at man blir mer usikker og at man ofte går i forsvar. Og ofte blir angrep det beste forsvar selv om det på sikt blir klart at det var ett feilgrep..

    jeg tror at ved å bygge opp selvtillitten, troen på deg selv så kan du forhindre at slikt skjer i fremtiden.

    Jeg er her Liljen, jeg går ingen steder. Samme hvor ille ting kan bli så blir det bedre om man tar ett skritt tilbake og konsentrerer seg om å puste en liten stund så prøver man på nytt senere. Jeg har troen på deg, jeg tror ikke du er ett ondt menneske eller at vonde ting skjer på grunn av deg.

  2. Uff, lille venn.. Ikke moro å lese slikt… Sender deg en stor og varm klem, og en skulder å gråte på :* Det du må gjøre, er å tenke på Em, hun trenger mammaen sin. Hun trenger DEG.. Og du trenger henne. Tro meg, jeg vet det er vanskelig å tenke positivt, men du skal være lykkelig over at du har en datter, en datter som vil være din datter for alltid, uansett hvilke tanker og problemer som måtte oppstå. Og du kommer alltid til å være moren hennes.

  3. Venner er til, nettopp for at man skal kunne gå til de når man trenger dem. Det er nettopp derfor de er dine venner. De hadde ikke vært vennene dine om de ikke hadde likt – og elsket – deg!

    Og jeg håper du kommer deg til timen i morgen. Det er jo meningen at det skal hjelpe!

    Jeg håper det går bra med deg <3 Sender en stor klem!

    • Jeg vet. Jeg føler jeg har EN slik venn, og det er eksen min. Der finner jeg alltid en skulder å gråte på, og det er så godt. Som han sa til meg i kveld «jeg er bare glad du har et sted du kan dra, et sted du kan føle deg trygg» <3

      Tusen takk vennen <3

  4. Prøv og snakk med TI, prøv og si hvordan ting er, kansje han kan hjelpe deg?? Det er verdt et forsøk <3

    Og bare for og ha sagt det ;
    DU betyr MYE for meg, jeg syns du er et godt menneske og en super venn, jeg ville vært hos deg så du hadde hatt en skulder og gråte på og jeg vil være her for alltid for deg!! Jeg ER gla i deg!! <3

  5. Sender deg en godklem <3 Jeg er her for deg om du trenger en å snakke med på skype eller mail eller lignende :)

  6. Off, nå ble jeg lei meg.. Håper du vet at du bare kan sende en mail eller melding, eller si fra på msn hvis det er noe jeg kan gjøre<3

  7. Jeg kjenner meg veldig igen i det du skriver.
    Jeg sitter som regel alltid alene når ting er som verst. Noen ganger hadde det vært godt å taklet problemer ved å få litt trøst isteden for å gjøre det på min måte:/

    Det er vanskelig å være sterk når det føles som om verden faller sammen…
    Men jeg håper og tror at det finnes en bedre verden et sted der ute. Det er bare så forbanna vanskelig å finne den. På veien tror jeg rett og slett vi bare må takle alle nedturer som måtte komme, vi må falle og vi må reise oss igjen.
    Det er tøft, jævlig tøft er det.
    Men du har kommet et stykke på veien allerede.

    Om du trenger noen å prate med så vet du hvor du finner meg. :)
    Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for at du kunne fått det bedre. Du fortjener å ha det bra.

    Masse lykke til i morgen <3

    Klem

    • Det er vondt å sitte alene når det står på som verst ja. Derfor er jeg glad jeg har eksen min, han er der for meg. I kveld spurte jeg bare «kan jeg komme en tur» og han sa det var greit. Og da visste han at jeg så ut som et vrak i dag.. Han sa også at han var glad jeg hadde et sted å dra når jeg trengte det, og jeg var alltid velkommen der. Det er godt da..

      Tusen takk <3 Klem til deg også

  8. Man elsker ikke et menneske på grunn av dets styrke, men på grunn av dets svakheter.
    -Tilla Durieux-

    Elsk meg når jeg fortjener det minst, da trenger jeg det mest.
    -Ukjent-

    Hvis det er noen som ikke klarer de to tingene så fortjener de ikke å ha deg som venn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: