Spørsmål: Hvordan?

Har så mange spørsmål om hvordan jeg.
Hvordan klare å heve seg over overgriperen?
Hvordan klare å legge fra seg skyldsfølelsen?
Hvordan klare å slutte å tenke på overgrepet?
Hvordan???

Jeg vet innmari godt at han er en syk jævel, at han har all skyld i det som skjedde. jeg var et offer. Jeg vet dette, sånn egentlig.
Men jeg klarer ikke å la være å tenke:
~ Hadde jeg vært en annen jente, hadde det ikke skjedd.
~ Hadde jeg ikke vært så stille og beskjeden, hadde jeg vist mere styrke og selvstendighet, så hadde det ikke skjedd. Men jeg viste meg som et lett offer…
~ Hadde jeg ikke vært så godtroende, hadde det ikke skjedd.
~ Hadde jeg hørt på ryktene om at han banket kona si, hadde jeg vært mer på vakt.
~ Hadde jeg ikke vært med inn, hadde det ikke skjedd.

Selv om jeg innerst inne vet at alle som blir voldtatt ikke har noen skyld i det som skjer, føler jeg veldig mye skyld selv. Jeg kan sitte på nett, og snakke med folk som har opplevd overgrep, og fortelle vedkommende at de ikke har skyld i det hele tatt. Da tror jeg på det, jeg tror, eller jeg VET, at de ikke hadde skyld, at de var offer! Men tenker det var annerledes med meg.

Høres kanskje rart ut men… Det er andre regler for meg selv.

Overgriperen har ødelagt så mye for meg.Tankene og minnene ødelegger så mye.Jeg skader meg selv (selv om det er 18 uker siden sist nå). Jeg har tanker om å ta livet mitt. Ikke planer, bare tanker. Eller ønske om å dø/ikke leve (selv om det er lenge siden det også nå). Jeg er ikke lenger den glajenta jeg var. Jeg har ikke samme livsgnist. Jeg er ikke søt og sprudlende lenger. Jeg er trist og nedfor. Dårlig selvtillit. Nesten hver dag er ødelagt. Og jeg fortsetter å la han ødelegge meg. Han vinner mer og mer for hver dag. Hvordan klare å ta overtaket? Jeg vil ikke la han ødelegge livet mitt mer. jeg nekter! Men hvordan klare å snu dette?? Hvordan skal jeg klare å vise hele verden at han ikke har overtaket på meg mer?

Tankene om voldtekten kommer ofte.Når jeg ser en politibil, når jeg hører snakk om voldtekt på tv, når jeg kjører inn til nabobygda (ser da et skilt med etternavnet hans på…). Er jeg trist og sliten, kommer tankene om voldtekten. Det er så lite som skal til før jeg tenker på det. Enkelte ord jeg ikke klarer å høre. Ord som har med voldtekt å gjøre, eller ord som ble sagt i avhørene. Jeg vil ikke tenke på dette mer.. Jeg vil få fred!! Hvordan skal man klare det??

Å fortrenge det, og skyve det bort, og nekte for at det skjedde – nyttet ikke.
Å gå hos psykolog å snakke om det, har ikke funket enda..

Photobucket

Advertisements

20 tanker på “Spørsmål: Hvordan?

  1. Jeg kan ikke si jeg vet hvordan du har det, men at jeg vil klemme deg og si at alt vil ordne seg. Voldtektsmenn dreper den person som man er innvendig, jeg skulle bare ønske at slike mennesker ikke fikk gå fritt på gaten.
    Jeg vil så gjerne ta bort smerten din, slik at du får fred. Jeg ønsker å kunne skru tilbake tiden slik at du ikke måtte oppleve dette. Du er et flott menneske, husk det. Du er verdig <3 Jeg syns ord blir små i slike sammenhenger, men vit at jeg bryr meg om deg.

  2. Det er så leit å lese dette, kjære Kristel. Du vet at jeg har lyst å være der for deg, men jeg føler meg så hjelpesløs. Det må være så forferdelig å gå igjennom en voldtekt, jeg kjenner sinne bare ved tanken. Hvordan kan noen gjøre noe slikt mot deg?

    Det eneste som er sikkert er at du ikke fortjener å ha det vondt. Du fortjener å være den smilende glade jenta, som jeg vet du er – et sted. Jeg tenker på deg, vennen og er glad i deg <3

    • Kjære Gudrun, jeg vet du gjerne vil være her for meg, og det er du! Selv om du bor langt unna. Bare det at du bryr deg, betyr så mye for meg <3

      Mange ganger tenker jeg "Hva har JEG gjort for å fortjene dette?" – andre ganger er jeg helt sikker på at jeg fortjente det.. :/

  3. Det er så urettferdig at du skal lide for et annet menneskes egoistiske og grusomme handling :( Det er så tris og så feil!

    Men jeg skjønner deg samtidig veldig godt – jeg har også andre regler som gjelder for meg selv, og vet akkurat, akkurat hvordan du tenker. Jeg har ikke blitt voldtatt, men når det kommer til andre ting, kan jeg si til andre en sannhet som jeg tror helt på, men når det gjelder meg selv, klarer jeg ikke tro på det. Det er så rart! :(

    Jeg håper at du kan finne en behandler som du stoler på og liker, og som kan hjelpe deg videre. Det hadde vært så fint! :)

    * klem til deg *

    PS: Beunderer deg – du er så modig og tøff og reflektert!

    • Ja, det er jo det.. :/ Og jeg tviler på at han lider noe, for å si det sånn.

      Tror nok mange har det slik, egne regler når det gjelder seg selv. Veldig dumt, egentlig.

      Tusen takk, CecilieM!! <3

  4. Jeg skjønner godt hvordan du har det, og jeg kjenner meg veldig igjen i tankegangen din. Så det jeg vil si; det er ikke din feil! Du kan godt si at det ikke hadde skjedd om du hadde gjort ditt og datt, men VET du at det ikke hadde skjedd da? Nei, for det kunne gått ha skjedd selv om du gjorde ting annerledes. Slike folk har gjort det flere ganger før, og vet hva dem holder på med.

    Å uansett, så skal du ikke tenke på hva som kunne skje, det skjedde, det var ikke din feil på noen måter. Ikke i det hele tatt. Du kunne ikke vite, du kunne ikke gjøre ting annerledes. Det er klart at du tenker mye på det, og ikke glemmer det. Det er ikke vits å si til deg selv at du skal glemme det, for det vil du nokk aldri gjøre. Men du kan prøve å tenke mindre på det. Lykke til, jeg vet at du kommer til å klare deg :)

  5. Jeg har lest litt om hjernen i det siste. Frykt er plassert i tinninglappen på et sted som heter amygdala. Hjernen vår har den svakheten at frykt lett sendes fra amygdala opp til hjernebarken,mens forbindelsen den andre veien er svakere. Vi får derfor ikke moderert fryktreaksjonene våre i særlig grad med den bevisste tanke. Men følelsene kan bli svakere over tid gjennom avbetinging.

    At aggresjonen mot voldsovergrep speilvendes og retter seg mot offeret selv, må også være en svakhet ved hjernen. Det ser ut til at dette merkelige fenomenet gjelder alle voldsoffer.

  6. Overgrep er noe helt forjævlig.
    Og dette er første gang jeg forteller noen (andre enn psykolog).
    Snakker om personlig erfaring. Jeg ble seksuelt misbrukt av en mamma var sammen før i tida. Snart 10 år siden (og det er under 1 år siden jeg først klarte å fortelle noen om dette). Mamma vet ikke dette.
    Poenget var; Overgrep er forjævlig, man føler seg skitten og ekkel.. det kan ikke beskrives..

    bare vit at jeg er her for deg!!
    alltid<3

  7. Åh, gode fine Kristel.. Jeg blir så lei meg.. Det er helt forferdelig at du lider så mye på grunn av et annet menneskes ondskap. Du hadde ingen skyld i det som skjedde, og det er grusomt at du må leve med det.. Skulle så gjerne gjort noe for å hjelpe deg!

  8. Hei Liljen. Jeg leser bloggen din jevnlig og setter stor pris på at du deler dine tanker og følelser. Jeg ble selv utsatt for et traume for 5 år siden. 3 menn overfalt meg i mitt eget hjem og det ble brukt både ladd våpen, elektrosjokk og vold i mange timer. Jeg tror jeg kan sette meg litt inn i din situasjon, men ikke fullt ut. Jeg håper du holder ut, det har nå gått 5 år for meg og selv om jeg enda har diagnosen posttraumatisk stress syndrom klarer jeg å betrakte hendelsen mere objektivt. Det gir mulighet for å se rasjonellt på det som hendte og trekke frem de gode tingene jeg gjorde for å overleve. Vi takler nok ting forskjellig, jeg ser at noe kan jeg lære av deg og kanskje du litt av meg også :-)
    Lykke til, og jeg ser frem til flere innlegg.

    • Tusen takk, det er godt å høre at noen får noe igjen av å følge bloggen min.
      Huff, det må ha vært helt forjævlig… :( men det er fint du klarer å se slik på det nå, det krever mye styrke tror jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: