Den største gaven – den har jeg fått!

Den største gaven i livet er å bli mamma ♥ Og den gaven har jeg fått! Jeg har verdens skjønneste datter, og hun har verdens beste mamma! Det er hun og meg, oss to – for alltid!

 

Det å stå der med den positive testen i hånden, for litt over 7 år siden – var skremmende. Jeg var 19 år, snart 20 – uten en fast kjæreste. Ville det gå? Jeg var sikker i min sak, jeg kunne aldri tatt abort! Truslene jeg fikk fra barnefaren var ekstreme, jeg kunne lett la meg skremme og gå med på det han ville – ta abort. Jeg er glad jeg så på det som tomme trusler! For det var nettopp det de var – tomme trusler.

Det ble et ensomt svangerskap, men ingenting kunne ta fra meg gleden over barnet mitt som vokste like under hjertet mitt. Vi var som ett, meg og den lille. Jeg blir rørt den dag i dag, når jeg tenker tilbake på første gangen jeg hørte hjertelyden, eller da jeg første gangen kjente at hun rørte på seg i magen min, eller ultralyden – da jeg så babyen min for første gang. ♥ Innimellom blir jeg rørt bare av å se på henne, og innse at hun har jeg laget, hun er min – jeg er mamman hennes.

Hun er den fineste på jord. Og hun er så god, jeg får aldri nok av henne! ♥

 

Hun var en vakker baby. Alle sa det, og det var sant. Mange nyfødte er skrukkete og sånn, men min lille datter var nydelig helt fra starten. Alle sa det, og det var sant. Hun var helt perfekt! Vi fikk en tøff start, men vi klarte oss – og vi skal fortsette å klare oss. Vi har hverandre.

 

Det er så fint å se hvor stor og flink hun har blitt. Babyen min. Hun vokser og vokser. Snart er hun ferdig med 1. klassen. Hun leser, skriver, regner. Hun er veldig smart. Tall og bokstaver, farger og former – hun var tidlig ute. Noen ganger er hun ekstremt veslevoksen, og noen ganger blir jeg forundra over hvor mye hun vet. En dag var fjernkontrollen forsvunnet, og vi lette etter den. Vi har svarte stresslesser, og fjernkontrollen er svart på baksiden. Hun finner fjernkontrollen, og sier:

Den lå oppned på stolen – den var jo helt kamuflert!

Og hun hadde jo rett. Den var jo det. Dette er to år siden, da var hun 4 år. Hvor mange 4åringer kjenner til ordet «kamuflert»? Vi har mange slike episoder, hvor hun forundrer oss alle med hva hun egentlig vet. Ingen skal komme å si at dokka mi er dum, nei!

Det er nesten skremmende hvor fort tiden går, hvor fort hun vokser. Mange ganger skulle jeg ønske hun kunne være babyen min for alltid. Med stormskritt nærmer vi oss tenårene – hun har kommet halvveis nå. Jeg minnes meg selv som tenåring. Første gang jeg fikk mensen, åh stakkars min mamma – hun fikk skylden. For hadde ikke hun vært mamman min, hadde jeg ikke fått mensen i en alder av 11 år – fordi mamma var tidlig ute, og da var jeg tidlig ute. Og 4 år kan min lille jente få mensen, og jeg vil være den «skyldige». Måtte gudforby at hun blir som meg… Jeg var nok ikke like enkel å ha med å gjøre!

 

(Bilde laget av  Liljen, sitat av Liljen (c) )

Jeg elsker å være mamma. Det må være det beste som finnes i verden. Den kjærligheten mellom mor og barn. Ingenting er mer ekte enn det. ♥ Og nå skal jeg gå å legge meg sammen med henne, ingenting er så deilig som å våkne om morgenen av myke barnehender som tar rundt deg og sier «Nå må du våkne, mamma» – samtidig som man får en kjempekos. Vi er heldige sånnsett, det er kun oss to – og da er det god plass til henne i dobbelsenga mi – jeg skjemmer henne bort litt, hun sover ofte hos meg. Da kan jeg ligge å se på henne når hun sover, ingenting er som å se på et fredfult barn som sover.

Photobucket

Reklamer

37 tanker på “Den største gaven – den har jeg fått!

  1. Aaaaw, nå ble jeg skikkelig rørt! For et nydelig innlegg:)

    Sv: Neida, for meg er det ikke vanskelig. Jeg fikk diagnosen da jeg var 14 måneder gammel, og har alltid måttet passe på. Men for mamma og pappa som ikke visste noenting om det på forhånd, så er det klart at det var kjempevanskelig. Og det blir bare flere og flere med cøliaki i Norge, så jeg tenkte at jeg kunne skrive ned noen tips, i og med at veldig mange kommer borti det på et eller annet vis:)

  2. For et nydelig innlegg! :) Ble helt rørt jeg nå..:) Jeg gleder meg til å skape vakre minner sammen med min lille prins eller prinsesse. Jeg tror det å få barn er det mest utrolige man får oppleve, og jeg tror man forandrer seg så utrolig mye når man blir mamma. Du har en nydelig datter, og for et fantastisk herlig lydklipp:) Det må da varme et lite mammahjerte;)

    Håper dere får en helt fantastisk fin lørdag videre;)

  3. Du har virkelig den søteste jenta jeg vet om, og jeg er 100 prosent sikker på at du er den beste mammaen ^^ Godt dere to har hverandre!

    Kjempefint innlegg! Blir helt rørt jeg <3

  4. Jeg blir helt rørt over hva du skriver. Hvis Em en dag leser dette innlegget, kommer hun til å felle noen tårer, for det gjorde isåfall jeg. Rørende og et sterkt innlegg. Jeg savner det å kunne bli mamma, for jeg vet ikke om jeg kan. Jeg vil nå, jeg føler meg klar, men ingenting skjer. Så kan si jeg er misunnelig, men jeg er utrolig glad på dine vegne at du får oppleve dette :)

    • Har faktisk aldri tenkt på det slik, at hun kanskje en dag kom til å lese det. Men skjønner jo at jeg må ta vare på det, så hun får lest det ♥ Noen ganger tar det jo litt tid å bli gravid da, mange prøver jo lenge før det klaffer. Jeg håper du kan :) ♥

  5. For et fantastisk koselig innlegg, og for en utrolig nydelig datter du har! Og så må jeg bare berømme deg for motet og ærligheten din. Jeg er fast leser av denne bloggen, men er svært dårlig på å kommentere. Jeg tror det handler litt om at jeg ikke helt vet hva jeg skal si. Vi kan godt kalle det «stum av beundring».

    Å lese om alt du har gått, og ikke minst går, igjennom, er utrolig sterk lesing. Det at du finner lyspunkter i hverdagen, til tross for alt du sliter med, er rett og slett beundringsverdig. Og jeg tviler ikke et sekund på at du er en fantastisk mor for din lille datter. Ikke på tross av, men muligens på grunn av, dine opplevelser oppigjennom årene, vet du hvordan et barn ønsker å ha det. Det er nok mange foreldre som har langt dårligere greie på hvordan å oppdra et barn enn deg, men som virker tilsynelatende «perfekte».

    Jeg vil bare si at ditt pågangsmot og ærlige fremtoning er en stor inspirasjonskilde til meg, selv om jeg ikke sliter med noe av det samme som det. Det at du står frem med dine historier og ditt syn på ting, selv om det kan gjøre veldig vondt, får meg (og sikkert en hel del andre mennesker) å sette ting i perspektiv.

    Så selv om jeg nesten aldri kommenterer, skal du vite at jeg er stor fan av deg, og beundrer deg til det ytterste :)

    • Tusen takk! ♥ Veldig hyggelig å lese at du leser bloggen min, og at du berømmer meg :’) Det er helt greit at du ikke kommenterer, men vit at du aldri trenger å være redd for å kommentere iallefall – ikke vær redd for å skrive noe feil, feks. :)

      Man er nødt til å finne noen lyspunkt, hvis ikke blir det vanskelig å komme seg videre og i det hele tatt klare å leve. Ja, du sier noe der – jeg tror nok at mennesker som har en del livserfaring og har opplevd mye vondt, blir flinkere til å ta vare på og vise kjærlighet til feks et barn.

      Tusen takk, det er veldig hyggelig å høre, Guro!! :)

  6. Nåh, tåre i øynene innlegg! Virker fantastisk å være mor. Er jo foreløbig bare mamma til alle dyrene mine, hehe. Men er ganske fantastisk det også :)

  7. sv Kött med sås, grädde, ost och smör… fet mat helt enkelt! lchf.se där kan du finna mer info.. annars googla det. finns säkert sidor på norska också :)

  8. Tilbaketråkk: Oppsummering av April! « ~Life as it is~

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: