Min egen eksistens kveler meg!

Save me.

Save me from the world!
Save me from myself.

Jeg får ikke puste. Min egen eksistens kveler meg. Jeg vil ikke være her lenger!

Ikke spør meg hva som er galt. JEG VET IKKE.

Vet du ikke fordi du ikke finner ordene for å beskrive det? Eller vet du ikke fordi du ikke vil snakke om det? (Sitat: RS – psykologen)

Jeg VET IKKE.

Hvordan føler du det når du ikke finner ordene, når du vet at for å komme noen vei i behandlingen så må man bruke ord. (Sitat: RS)

Neivel, jeg fortjener vel ikke være i behandling da. Når jeg ikke kan bruke ordene. Beklager at jeg bruker din dyrebare tid. Beklager min eksistens!

Jeg likte ikke psykologtimen i dag. Jeg likte den ikke. Det var greit å fortelle om brevet fra nav, det var greit å snakke om pappan til datteren min, det var greit å prate – så lenge det ikke handlet om MEG og mine følelser, mine tanker. Da fikk jeg en sperre. Jeg finner ikke ordene. Jeg klarer ikke beskrive det.

Men timen gikk da på et vis. Jeg pustet lettet ut når jeg var ferdig, og selv om jeg gruet til tannlegetimen var jeg ved godt mot. Hvorfor skal man lure seg selv til å tro det går bra hver gang? Det går da ikke bra, aldri går det bra! Eller, det gikk jo så bra sist. De tok hensyn til meg, og hun hjelperen minna meg på å puste, og klarte å roe meg ned. Men hun var der ikke i dag. Og tannlegen var gretten og tok ikke noe hensyn. Hun styrte på med jobben sin, uten å ta hensyn til hvordan det gikk med meg. Uten å tenke på at jeg hadde vondt inni meg, og var redd og nesten ikke fikk puste. Og lille redde Liljen klarte som vanlig ikke å si i fra.

Jeg er jo ikke viktig. Det jeg tenker og føler er ikke viktig. Så hvorfor forsøke å fortelle om det? Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg har ALLTID vært redd for å si hva jeg mener, for å si hva jeg tenker og føler. ALLTID.

Men jeg overlevde. Jeg forsøkte å koble ut. Og vet dere, det er 1848 små ruter i lampene i taket til tannlegen! 56×11 ruter i hver lampe, x3 lamper.

Det dumme besøket kosta meg 3400 norske kroner. Som var det eneste jeg hadde på konto, enda jeg fikk penger i går. Så nå er jeg blakk, i enda en måned! Hun borret 3 eller 4 hull. Jeg synes hun kunne gitt meg en overslag på hvor mye det kom til å bli, og foreslå at vi delte det opp. Hvem sitter vel med 3400,- de kan avse til tannlegen da? Og hullene var ikke vonde for meg, så det å vente med 2 av dem til neste måned hadde ikke gjort meg noen ting.

Så jeg var ganske nedstemt når jeg dro der i fra. Så jeg knakk.

Jeg vet ikke hvorfor. Ikke spør meg om hvorfor. Ikke spør meg om hva som er galt.
Alt. Ingenting.

Det er kaos. Faren til datteren min. Det er kaos. Det er nok nå. Og jeg har sagt klart i fra. Heretter vil jeg ha foreldreansvaret alene. Jeg vil skrive inn ny søknad om det. Jeg ønsker ikke at det skal stå på papiret at han har noe ansvar. Han tar jo ikke ansvaret sitt seriøst uansett. Han er ikke pappan hennes i virkeligheten, kun på papiret. Det er vondt, men slik er det. Jeg orker ikke en gang fortelle hva som har hendt der. Det sliter slik på meg, og det har jeg sagt klart i fra om nå. Det er NOK.

I tillegg har minnene kommet tilbake for fullt, som dere ser i diktet jeg skrev for noen dager siden. Jeg har følt jeg har hatt kontroll på det, men jeg lurer bare meg selv. Jo nærmere jeg kom byen i dag, jo reddere var jeg for å treffe på HAM. Redd for å bli stoppet av politiet, redd for at det skulle være han. Angsten lå sikkert smurt utenpå meg, åpen for alle å se.

Jeg knakk på tur hjem. Ikke spør meg om hvorfor. Jeg vet ikke.
De første 3 milene var bilturen hjem husker jeg ikke, husker ikke annet enn anfallet, gråten, fortvilelsen, redselen. Hvordan jeg kom meg velberget hjem er for meg et under, for jeg så ikke veien – øynene var fylt med et HAV av tårer, som rant i strie strømmer nedover kinnene mine. Jeg skrek, jeg ropte, ville få fortvilelsen ut av meg.

Jeg orker ikke mer. Jeg klarer ikke mer. Jeg er alene.

Ingenting hjalp. Jeg søkte hjelp, trøst.  Men ingen hadde tid. Jeg VAR alene. Jeg gråt. Jeg skrek. Jeg fikk ikke puste, jeg kveltes av min egen eksistens!

Hadde det ikke vært for at jeg er så REDD, hadde den stygge politibilen fått en rød golf i fronten. Men jeg er så redd. REDD! Jeg er redd for å leve. Jeg er redd for å dø. Og jeg er redd for det som er mellom livet og døden.

 

Jeg får ikke puste. Jeg kveles av min egen eksistens.

Photobucket

Reklamer

24 tanker på “Min egen eksistens kveler meg!

  1. Jeg vet at det ikke fins ord som kan trøste når du har det sånn. Bare… hang in there. Bruk bloggen til å skrive ut all dritten. Jeg kjenner deg jo ikke, men kjenner igjen mange av tankene du har. Det er helt jævlig. Men det kommer til å gå oppover igjen :)

  2. Off :/ Det er så vondt å lese :( Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, hvertfall det med å ikke vite hvorfor, ikke finne orene.. :/

    Sender en varm klem <3

  3. Sender en stor og god klem.<3
    Jeg synes forresten å huske at du en gang skrev noen sånt som at du på en måte var glad for at du er såpass ustabil for da går ting fortere over også. Jeg håper det er sånn denne gangen også. I morgen blir nok en bedre dag.

    • Ja, det er det som er bra (?) med å være ustabil, det svinger like fort oppover også. Så nå går det greit. Kanskje litt midt i mellom bra og dårlig. Bedre enn fredag iallefall – og det er jeg glad for.

  4. Off, Liljen.. Høres ut som angstanfall deluxe.. Kjære deg, du er verdifull! Du er en fantastisk mamma for Em, du er en god venn for vennene dine, du er en super blogger, og en fantastisk medblogger, og du er enda mye mer som jeg ikke vet om, fordi jeg ikke kjenner deg i «virkeligheten». Du er viktig for mange mennesker!

    Du har kjempet deg gjennom så mye, og det kan du være veldig stolt av. Du er jo så mye mer enn sykdommen og voldtekten. Du er et fantastisk sterkt og godt menneske som jeg virkelig har blitt glad i via nettet. Jeg er så stolt av deg for alt du klarer, røykeslutt, kutteslutt, you name it.

    Kjære deg, du er ikke alene<3

  5. Dette var ikke noe morsomt og våkne opp til en lørdags morgen… Tenker på deg kjære du… håper ting letter snart!

  6. Jeg har forresten utfordret (se bloggen min) alle til å gjøre minst en snill ting mot seg selv neste uke (1-7. mars). Kanskje du kan være med ettersom det virker som du trenger det akkurat nå? Men det er selvsagt du som bestemmer :)

    *mosekoser*

  7. Kjære deg, fikk du ikke dekt tannlegen da..? :S Skjønner det med pappaen til Em, stakkars jente, får helt vondt av henne, jeg har jo en far som har gitt f siden dag 1, og det er ikke noe godt å tenke på. Enkelte blir bare ikke voksne desverre. Men det blir bedre vet du, det er i motbakke det går oppover :)) *klem!

  8. sv: hehe tusen takk for det =) ja det er ramme alvor !! hehe… så man må følge med i svingene for å få med seg virrvarret der ;P

    -huff, det høres ikke lett ut :/
    virkelig vondt å lese… håper det går bedre… <3

  9. Huff… :(
    Jeg må si at jeg ikke vet helt hva jeg skal skrive her og nå, men jeg håper dagen i dag blir en bedre dag enn i går.
    Og jeg vil gi deg en klem; *Klem*

  10. uff kjære deg<3 Skjønner at det gjør vondt, men vet ikke hva jeg kan gjøre for at DU får det bedre:/ Vil gi deg en stooor stooor klem<3

  11. Jeg har hatt veldig vanskelig med å finne ordene selv . Det har løsnet etterhvert, men i begynnnelsen gikk det trått for meg i behandling.. De skjønte ikke at jeg noen ganger trengte å skrive, men nå gjør de det.. Nå kan jeg skrive om jeg ikke klarer å snakke, og det er godt! Har du spurt om det? Jeg sender deg en klem, fra her i sør… Den kommer til Trøndelag sånn ca… NÅ :)

  12. Det er vondt å lese alt du har opplevd. Vær glad at du betyr NOE for NOEN og at NOEN betyr NOE for deg. Mange som tenker på deg.Håper det går greit.

  13. Tilbaketråkk: Oppsummering av Februar! « ~Life as it is~

  14. Tusen takk alle sammen. Det hjalp å gråte ut på fredag, og det hjalp å skrive om det. Men ting er ikke helt OK, det kjenner jeg på meg. Men jeg holder meg flytende, og håper det blir bedre snart.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: