Det er vondt å innse hvordan man har vært!

Overskriften sier alt.

Jeg har diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og det skrives mye stygt om oss borderlinere på internett. La meg sitere litt:

Borderlinepasienter reagerer ofte intenst følelsesmessig, skifter ofte fra sympati til antipati, og deres forsvarsmekanismer synes å være preget av splitting, primitiv idealisering, projektiv identifisering, projisering, omnipotens og devaluering.

Personlighetsforstyrrelsen kjennetegnes ved en klar tendens til å handle impulsivt, uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Pasienten har en tendens til sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv adferd. Det foreligger også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende adferd, særlig hvis impulsive handlinger blir hindret eller kritisert.

(Sitat: WHOs beskrivelse i diagnosesystemet ICD-10)

 

 

Dette har vært meg. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette. Bortsett fra det øverste, for jeg forstår ikke alle fremmedordene. Haha.
Et sitat til, hvor det sies at borderlinere er manipulerende:

Jeg har en del erfaring med den diagnosen. Har jobbet på psykiatrisk avdeling… Det stemmer det som Fadese sier. Men du skal passe litt ekstra godt på deg selv når du er sammen med henne. Ikke det at hun vil gjøre deg noe, men de er fryktelig gode til å manipulere!! (og gjør det ofte) (Sitat: http://forum.nybaktmamma.com/showthread.php?t=367176/)

Jeg vil egentlig nekte for at dette er sant. Jeg vil nekte for at jeg har vært manipulerende, men sannheten er at jeg har vært veldig manipulerende. Man merker det ikke selv, og om man merker det – så forsøker man å fornekte det. Og om noen andre kommenterer det, så føler man seg kritisert og går til angrep – det er jo slik vi borderlinere gjør.

Som tidligere nevnt, det er mye stygt som skrives om oss. Mange advarsler «hold deg unna de med denne diagnosen!» eller «Psykisk syke mennesker holder jeg meg langt vekke fra…!» – hvorfor? Vi er ikke farlige…!

Jeg tror denne diagnosen er veldig misforstått (slik alle psykiske lidelser). Og det er vel litt av grunnen til at jeg blogger så åpent om dette, for å vise at vi borderlinere er vanlige mennesker – vi er ikke onde mennesker, vi er bare veldig misforstått. Ja, vi kan være klare til angrep så snart vi blir kritisert, og ja vi kan misforstå og ta ting som kritikk – selv om det ikke er det. Ja, vi kan være manipulerende. Ja, det kan være vanskelig å forholde seg til en med emosjonelt ustabil PF.

(Fortsetter under bildet)

Photobucket

(Foto: Googlet)

Men dette skal dere vite. Det å leve med en slik diagnose er ikke enkelt. For man vil virkelig ikke være sånn, men det er vanskelig å kontrollere reaksjonene og impulsene. Det krever utrolig mye jobb å bli bedre. Det er jo også sagt at dette er en diagnose man ikke kan bli friskmeldt fra – noe jeg personlig mener er TULL, da jeg føler jeg er på god vei til å bli frisk! En som har denne diagnosen har det veldig vondt. Man har tidligere opplevd vonde ting, som har satt sitt preg. Og man fortsetter å oppleve vonde ting. De irrasjonelle reaksjonene og krigføringen når man føler seg kritisert eller angrepet, kan så alt for lett ødelegge relasjoner til andre mennesker – noe som igjen gjør at man sitter igjen og har det vondt.

(Fortsetter under bildet)

Photobucket

(Foto: googlet, men bakgrunn og tekst er lagt på av meg.)

Tilbake til overskriften. Jeg kjenner jeg er i ferd med å bli bedre, og jeg kan erkjenne at jeg faktisk har vært slik som det blir beskrevet. Jeg har innsett det, og jeg er ikke redd for å innrømme det ovenfor andre. Men det gjør veldig vondt å innse hvordan jeg har vært, hvordan jeg fortsatt kan være innimellom. Jeg skulle virkelig ønske at jeg aldri hadde vært sånn, men det har jeg! Men det positive er at jeg har innsett det selv, jeg har lært meg diagnosen min, og jeg jobber med det. Det positive er at jeg har kommet veldig langt, og blitt veldig mye bedre. Det positive er at jeg forsøker å lære meg å kontrollere reaksjonene, og at jeg har blitt mindre impulsiv.

Det finnes håp – selv om samfunnet dømmer oss!

Photobucket

Advertisements

15 tanker på “Det er vondt å innse hvordan man har vært!

  1. Det er så utrolig fint å lese bloggen din nå! Gleden og håpet som ligger bak alle ordene du skriver, selv når det er tungt. Det er en helt annen tone enn det har vært før.

    Det er vondt å innse hvor man har vært! Men når du nå har vært der du har vært, så er det fantastisk at du er der du er nå. Og du skal enda lenger.

    Og ikke la noen fortelle deg at du ikke kan bli frisk av denne diagnosen. Selvfølgelig kan man bli det. Det er så utrolig dårlig å ta fra noen håpet på den måten.

    Det er så GODT å se hvor du er nå, Liljen. Fortsett og kos deg med det som er fint!

    Stor klem fra B.

    • @ B : Tuuusen takk, det betyr mye for meg, og så koselig at du kommenterte rett på bloggen :D Det er så veldig fint at noen som har sett min verste side, faktisk kan være glad på mine vegne nå -og at du ikke misliker meg for hvordan jeg var før.

  2. Det er godt å se at du innrømmer slike ting selv, det viser at du har kommet deg langt på vei. Gleder meg til den dagen du føler deg fri for symptomer på lidelsen!

  3. Dette var et flott og viktig innlegg, Kristel. Jeg kjenner meg veldig igjen i den øverste beskrivelsen, og Borderline har vært noe som har kommet opp flere ganger hos både min psykolog og psykiater.. Det eneste jeg mangler er impulsiviteten.

    Uansett: Ting som «psykisk syke mennesker holder jeg meg langt unna» er sårende å lese, selv om jeg ikke kjenner personen som har uttalt dette. Det viser uvitenhet og forhåndsdømming. Vi kan jo ikke noe for at vi er som vi er!

    Jeg tror faktisk ikke jeg ville valgt det bort, om jeg kunne. Å være syk har gjort meg så sterk, det har modnet meg og gitt meg sterk selvinnsikt. Jeg har også lært å forstå andre mennesker, på en helt annen måte enn før.

    :)
    .

    • det er borderline personlighets forstyrrelse men også boderline personlihetsstruktur. de er like med noen forskjeller.
      ingen borderline har alt og vi har forskjellige styrker på forskjellige områder alle sammen.
      desuten så vill det hos mange mennesker slå ut som borderline i en vannskelig livsituasjon og ikke altid synlig hos mennesker som ikke er så hardt rammet.
      jeg har gått av meg min forstyrelse gjennom terapi og myyye lesing men som struktur vil jeg vell altid ha en borderline i meg.

  4. Utrolig godt å høre at det går fremover. Klart det er vondt å se tilbake, men desto mer betyr jo det at du faktisk har tatt et skritt videre.

  5. det er deilig å kunne stå på en plass i livet og se tilbake på hvordan ting en gang var. Hva man nå ser som man ikke så den gang. Og man kan ikke skjønne at man en gang var den jenta det er snakk om. Framgang er en skatt. Og jeg er veldig glad for at man stadig lærer nye ting på veien framover.

    <3

  6. Jeg er stolt av deg! <3 Å jeg syntes det er så utrolig teit av samfunnet å dømme! De aner ikke hva de snakker om – så lenge de ikke har vært i situasjonen selv!

    Jeg håper psykiske lidelser ikke blir så tabu mer!

  7. Hei liker bloggen din. (lese mer senere)
    Har selv en borderline diagnose men den er ikke fast. Med diagnoseverktøyet DSM-IV så må du ha 5 av 9 kriterier og ICD-10 så er det vell 5 av 10. gått i terapi en stund nå men ikke pga av dette men gitt meg en fin mulighet til å ta tak i dette samtidig og vært supert. Så jeg har psykologi som selvstudie om dagen også. gøy å lese om seg selv. får noen gullkorn innemellom som gir aha øyeblikk. som feks «vanskelig for å kjenne på egne behov og vanskelige følelser (sinne står det men det blir for enklet) for en vikti person og når man blir tvunget til å kjenne etter kan man reagere med selvdestruktiv handling og manipulering. (vell jeg har vist latt meg kjøre over gang på gang siden jeg har ikke ønsket å manipulere så martyr var enklere)

    leser en bok nå «utvikling, personlighet og boderline av Anders Evang» utrolig bra bok på mange måter men ingen fasit. psykologien er ingen fasit og alle vi er forskjellige men en utrolig bra bok å bli kjent med seg selv på bare husk å ha fremedordboka klar. hehe

    jeg har blitt «kvitt» min bpf nå. kommet meg under grensen og har vell 3 av 10 (9)

    husk at du er ikke en diagnose. den forteller bare noe om deg og hvorfor ting er som de er og gir deg en super mulighet til å jobbe med deg selv og i fremtiden ta bedre vare på deg selv.

  8. Tilbaketråkk: Oppsummering av Februar! « ~Life as it is~

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: