I dag blir en lang dag!

I dag skal jeg til psykologen igjen. Det er nesten en mnd siden sist. Det er liksom greit nok å dra dit, sånn egentlig. Men like før jul sendte jeg en mail til RS, hvor jeg fortalte hva jeg ønsker og hva jeg krever. Jeg fikk aldri noe svar på den mailen, men jeg er helt sikker på at det kommer til å være hovedtemaet i dag. Det blir uansett vanskelig, for RS skal slutte i mars, og jeg må bestemme meg om jeg vil forsøke å bytte behandler.

Jeg trenger stabil og trygg behandling – men det har jeg ikke hatt på over et år. Jeg håper jeg kan få det igjen, men det blir ikke før RS har sluttet i såfall. Og hvordan det blir med en ny behandler aner jeg jo ikke. Aller helst vil jeg ikke ha noen ny, men heller klare meg selv. Men det vet jeg at jeg ikke kan, ikke enda. (Hadde jeg bare kunnet få JB igjen!)

Dagen blir lang, fordi jeg som oftes bruker å sove etter at jenta  mi har dratt til skolen – fordi det har blitt lite søvn i løpet av natta. Men jeg må reise kvart på 11, og trenger tid til å ordne meg – da har jeg ikke tid til å sove. Så jeg kommer til å bli veldig trøtt i løpet av dagen.

Men dere, wish me luck da!

Photobucket

Advertisements

6 tanker på “I dag blir en lang dag!

  1. Hei, der kom jeg endelig inn til deg igjen. Hurra, hurra!!! Hadde panikk her igår kveld da jeg ikke fikk min daglige dose Liljen!!
    Håper du har hatt en god samtale med behandler idag og at det blir kontunitet over behandlingen din framover. Opphold fra behandling på en måned er jo ikke noe særlig for en som sliter!!! Ikke gi opp om det er kronglete i psyliatrien nå, Kristel. Du har behov for, rett på og krav på denne hjelpen.
    Og så har jeg noe veldig fint jeg gjerne vil dele med deg!
    Jeg har jo takket deg før for at du har lært meg så mye og det vil jeg fortsette med hver dag hele resten av mitt liv tror jeg. For takket være alt jeg har lært av deg og Lise, så ser det ut til at jeg endelig har klart å få til kommunikasjonen med jenta mi såpass at hun idag ringte og sa hun ville ha hjelp.
    Hun har vært i det offentlige før, men det har fungert veldig dårlig og det har vært mer eller mindre ufrivillig.
    For et par måneder siden hadde jeg en samtale med henne hvor jeg klarte å formidle at hun kunne få privat behandling hvis hun ville. For meg er det å snakke med jenta mi som å gå på nåler, jeg må passe meg for hvordan jeg sier noe og for hva jeg sier. Ting blir ofte tatt imot på en annen måte enn de var ment. Nå har jeg altså klart å strekke ut hånda og samtidig formidlet at jeg elsker henne betingelsesløst. Det stilles ingen krav og forventninger til henne ifra meg i forhold til behandling. Denne biten av livet hennes skal jeg ikke kreve noe i forhold til. Den samtalen for etpar måneder siden hadde ikke vært mulig uten det jeg har lært av deg… Og resultatet fikk jeg idag. Nå skal jeg bare finne det beste landet har å by på av spesialister, så er det å håpe at behandling kan komme igang så fort hun vil.
    Jeg vet vi har en lang vei å gå og at målet kanskje må justeres etterhvert, men jenta mi er på vei nå.
    Takk, takk, takk, Kristel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: