Når fortiden ødelegger for nåtiden …

Jeg forsøkte å lese blogger, men måtte avslutte – for det ble bare skumlesing, og jeg fikk ikke med meg noe av det som sto. Jeg mista helt fokus og konsentrasjonen her for litt siden.

Var på kino ja, og filmen var kjempebra. Og selvfølgelig var eksen også på kino med noen kompiser. Hvorfor akkurat i dag???

Jeg har alltid vært den som har forsøkt å komme inn i samtaler, men aldri kommet til ordet. Alle har alltid snakket over hodet på meg, og aldri sluppet meg til i samtalene. Jeg har også alltid vært den som har sagt ting, snakket om noe, og opplevd at folk ikke hører på hva jeg sier i det hele tatt. Det er så ofte det er slik. Som om det jeg sier ikke er interessant.

Det har alltid vært sånn, så lenge jeg kan huske. Og det er enda sånn.

Det var sånn med kjæresten. Det var verre synes jeg. For da kunne jeg prate om mine tanker og følelser omkring ting, også datt han helt ut og ikke hørte på hva jeg sa. Når jeg kommenterte det, så ba han meg gjenta. Men det ville jeg ikke. Han kunne hørt på meg i utgangspunktet.

Så det gjør vondt. Når mennesker ikke hører på hva jeg sier. Ikke enser det. Det får meg til å føle meg slik jeg alltid har følt meg. Uviktig. Jeg betyr ikke noe. Det jeg sier betyr ikke noe. Jeg vil ikke at det skal være sånn, men det er alt som har hendt tidligere som gjør det. Det sitter igjen sånn. Å alltid sitte med en følelse av å være uviktig i alle sammenhenger.  Hvorfor skal det jeg si, være viktig? Derfor, opp igjennom årene, lærte jeg meg å ikke si så mye. Jeg ble stille. Hvilken vits var det i å forsøke å si noe? Mens folk oppfattet meg som beskjeden og innadvendt. Kanskje var jeg det, men det var en god grunn – de hadde gjort meg slik.

Akkurat nå er det vondt. Ikke fordi du sårer meg, men fordi det sitter i fra før. Jeg må bare prøve å få tankene over på at dette handler om noe annet. Dette handler ikke om at jeg er uviktig for deg. Dette handler om noe annet… Føles som en slosskamp inni meg, for fornuften sier en ting, følelsene sier noe annet…

Photobucket

Photobucket

Reklamer

14 tanker på “Når fortiden ødelegger for nåtiden …

  1. Jeg kjenner meg igjen i det med at folk ikke oppfatter hva man sier. Man føler seg usynlig og det er ikke noe godt. Ihvertfall ikke når man vil bli sett, for noen ganger kan det være godt å være usynlig, men det hadde vel egentlig ikke noe med innlegget å gjøre. Men det jeg skulle fram til var at for meg var dette et større problem før. Jeg tror jeg har lært meg å snakke på en litt andeledes måte, litt høyere og klarere. Og siden det har bedret seg for meg så kan jeg ikke forstå at det ikke skal kunne bedre seg for deg.:)*Nattaklem*

  2. Trist å lese.. Håper du får det bedre snart! :)Takk for kommentar på bloggen min!

  3. sv; Tittei! :D Jeg lister meg bare inn til deg for å veldig upersonlig takke deg for kommentar på bloggen min! Det er fryktelig koselig å høre andres meninger så takk for at du la ifra deg spor!! :D Kos deg masse videre! :D

  4. Selv om jeg ikke har opplevd det du har, så kjenner jeg meg mye igjen i hvordan du er. <3SV: Vi prøver bare helt naturlig. De legene vi har vært til sier jeg er for ung til å få hjelp enda. Skjønner ikke problemet jeg. Har jo like mye lyst på barn jeg som en dame på 25 år liksom. Føler at de ikke kan yrket sitt til tider..

  5. Vet du.. jeg kjenner meg såå igjen, og selv om jeg faktisk har en mening om temaet det blir diskutert så blir jeg ikke hørt likevel. De bare snakker i vei som om de ikke hørte meg. Til og med ang medisiner og behandling som jeg som sykepleier har kunnskap om, spør de ikke meg. De diskuterer seg i mellom, selv om de vet jeg er utdanna spl og de er ofte heelt på jordet.. Det er vondt. Jeg har slutta å prøve å si noe, det er ingen vits likevel. Så jeg kjenner meg veldig godt igjen.Jeg tror også at det har noe med hvem du snakker med, om hvor trygg du er på de, og om hvor høyt og tydelig man snakker. Men jeg har i allefall ikke funnet noen løsning på problemet. Det var til og med slik hos legen liksom..Vil bare sende deg en klem, tenker på deg

  6. Det er vondt å ha det sånn, og føle at man ikke betyr noe, at det man sier ikke blir tatt imot med forståelse,eller blir misforstått.Mange vet nok ikke hva de skal si i en vanskelig situasjon,fordi de er redde for å såre,eller ikke aner hva de skal si for at du skal føle deg bedre..men når det kommer til eks'n din, som stod deg så nær,så burde i det minste han involvert seg mer.

  7. Jeg vet det er vondt, når man ikke føler at man er noe.. Nesten usynlig.. Det er ikke noe gøy å snakke "til en vegg":. Jeg tenker på deg.. Håper veggen blir mindre snart, og at noen ser deg for den du er: et flott menneske..

  8. ååå? overså han der eksen dæ bare..? :S va nu frekt syns æ, kunne nu ha hilsa liksom :S sku bare slengt en kommentar t han "jaja går nu an å hilse men du e vel for fænsi tel d du.." ellernå.må ikje ta d innpå dæ, d si mer om han enn om dæ ikje sant?klem **

  9. sv; hei din vakkre gledespreder av en fargesky ;D hehe. Jeg la plutselig merke til at det var en kommentar som du la igjen for flere uker siden som jeg ikke hadde takket deg for.. så jeg skyntet meg inn på bloggen din for å si: "tuusen takk! :D såå snill du er!!! " :D:DheheKos deg masse videre!! :D:D

  10. @Laila: Dette handler ikke om mine problemer og sånn. Men generelt. Når man prater om helt dagligdagse ting feks. Jeg har aldri kommet til. Eneste jeg nevnte om problemene var med eksen min, at TIL OG MED når jeg snakket om mine tanker og følelser – at han ikke "hørte" meg.

  11. Sender deg en god klem, søte Liljen! <3 SV; Ååå, husk hvor fersk jeg er på dette kameraet! :P hihi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: