Frustrasjon om megselv og venner

Jeg tror jeg har en tendens til å forsøke å tviholde i folk. Jeg gjør hva som helst for å beholde dem, selv om de kanskje ikke alltid har behandlet meg pent. Jeg føler det egentlig alltid har vært slik.

Jeg har alltid hatt veldig liten tro på meg selv. Alltid. Jeg har vært usikker og redd, dårlig selvtillitt og vært ekstremt sjenert. Det har vært meg, fra jeg var lita.

Jeg føler at alle andre er så mye bedre enn meg selv. Jeg føler de er der oppe, mens jeg er der nede. Det er sikkert en grunn til at det er sånn, men jeg vet ikke helt hva det er. Hvilken grunn jeg har for å føle det sånn.

Jeg er så redd for å miste de jeg har. For uansett hvor såret jeg av og til kan føle meg, så er jeg glad i dem. Og jeg er også veldig redd for at jeg skal bli helt alene, og ikke finne meg andre mennesker.

Så jeg klamrer meg til dem. Jeg prøver for hardt. Jeg gir og gir, selv om jeg ikke får tilbake. Jeg prøver bare å være snill, men kanskje jeg burde ta hintet når jeg ikke får noe av det samme tilbake? Eller forlanger jeg for mye, kanskje?

Jeg vet ikke om jeg er noe god på dette med vennskap eller relasjoner i det hele tatt. Kanskje blir jeg for desperat etter omsorg og forståelse fra andre, kanskje blir jeg for desperat etter sosialt samvær… Jeg klamrer meg så hardt fast, at jeg blir bare mer såret når jeg på ingen måte får det samme tilbake.

Jeg er avhengig av venner, jeg er avhengig av mennesker. Selvom jeg er usikker og sjenert, så er jeg veldig sosial. Men kanskje jeg bare prøver for hardt?

Eller kanskje jeg har fullstendig rett, og at jeg ikke lenger burde finne meg i å få så lite tilbake for alt jeg gir? Kanskje er jeg naiv? Som tilgir, etter å ha blitt såret gang på gang..

Uansett, det er vanskelige tanker og jeg elsker alle mine venner ..

Photobucket

Photobucket

Reklamer

13 tanker på “Frustrasjon om megselv og venner

  1. Det er så vanskelig å si. Du er ikke naiv og ikke desperat. Noen ganger ar det bare vanskelig å stole på folk. Jeg kjenner meg så godt igjen i dette. Har det sånn jeg også. Jeg tror ikke egentlig at det er andre som sårer meg alltid, men at jeg tar det sånn. Jeg blir skuffet når de ikke gir meg det samme tilbake som jeg er villig til å gi de. Det betyr ikke alltid at de er dårlige venner, men at jeg er veldig usikker på meg selv. Men noen ganger møter man på venner som er drittsekker også da. Det er vanskelig å se forskjell noen ganger.

  2. jeg skjønner veldig godt hva du mener! selv om jeg ofte føler jeg gjør omvendt deler jeg mye av dette med deg! igjen; fantastisk ordlegging av deg vakkre!!sv; tusen hjertelig takk for kommentaren din på senge-innlegget mitt! :D Du er så god! Motiverer meg veldig med de søte ordene fra deg! :D Jeg håper du er fornøyd med helgen din og får en fantastisk uke! Ta nåfor alle del masse vare på deg selv, du er en viktig person med stor betydning vet du! :) Kos deg! *KlaskOgDask* ;D;D

  3. sv: Om ikke annet blir det kjempe gøy på grunn av nostalgien :) Det blir godt å kunne være litt fjortis igjen, for dette året har jeg vært aalt for voksen!

  4. Herregud, det her var akkurat som å lese mine egne tanker! Jeg tror alle er usikre på seg selv i blant og lengter etter andre menneskers "perfekte" liv, men det er viktig å huske at det er naturlig, vi er bare mennesker! Det at du har lyst til å tviholde på mennesker som kanskje ikke alltid er så snille, forteller meg at du er en snill og varm person, ikke desperat :) Likevel må du ikke finne deg i alt mulig, heller. Jeg er helt sikker på at du finner nye mennesker, selv om det er skummelt.

  5. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her. Jeg går rundt med en evig usikkerhet ovenfor alle som sier at de er glad i meg. Etthvert nytt bekjentskap. Det er vanskelig for meg å slå meg til ro med tanken om at de faktisk vil være min venn og være der for meg. Jeg har behov for mye bekreftelse og gode ord, og det kan nok til tider være veldig krevende. Men slik er jeg. Jeg vet at det ikke er et godt sted å være, men du skal vite at du absolutt ikke er alene om å føle det slik. Du er ikke desperat eller naiv. Du er menneskelig :)

  6. Hei KristelBle temmelig satt ut av kommentarene du fikk på Stand alone diktet ditt. Mye av det anonym sa er jo ting du faktisk sier selv også. Vinklingen var jo annerledes, men du har jo snakket mye om nettopp det å ta ansvar for handlinger og at man ikke ER, men HAR en diagnose. Skyldfølelse tror jeg du har evig nok av, så det er vel andre måter å ta opp ting på som er mer forenlig med at du skal få det bedre.Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan framdriften er i forhold til videre behandling for deg. Selv om du jobber steinhardt med å komme deg framover må du ha mer hjelp enn du har fått hittil. Du kan ikke være din egen terapeut og selv om bloggen er et godt medium på mange måter så strekker den ikke til, enten det er medhårs du blir strøket, eller noen finner det for godt å gi deg såkalt tough love. Også alt du opplever her på din egen blogg trenger å bearbeides. Mest på egenhånd, men også med proffer.Har fått en stor pakke med bøker idag fra AMAZON.COM så nå skal jeg lese om borderline til krampa tar meg.1 Stop walking on eggshells. Taking your life back when someone you care about has borderline personalty disorder. Den tror jeg anonym kan lese også.2.The essential family guide to borderline personality disorder. For alle som har, eller som lever m en bpd.3. New hope for people with Borderline Personality Disorder. Denne er egentlig tenkt direkte for personer som har diagnosen selv.Lisemor

  7. Du er nok langt fra alene om å føle det slik. Jeg føler også at jeg strekker meg lengre i noen vennskap/forhold enn den andre parten gjør. Det er kjempevondt og ekkelt… føler at man maser..

  8. Tusen takk Lise!! Det betyr mye for meg at du sier dette. <3 jeg setter så veldig pris på kommentarene dine. Du viser at en mor, en pårørende, kan forstå – prøver å forstå. Og det er godt å vite at det finnes de som også prøver, for jeg føler at mine nærmeste ikke prøver. Når det gjelder videre behandling vet jeg ikke enda. Men jeg fikk kontaktet psykologen og har fått meg time. Skal dit 11. desember. Så er spent på det. Kommer nok til å oppdatere bloggen etter det, for da vet jeg nok mer om hvordan det blir framover mtp behandling. Virker som noen spennende bøker da. Lykke til med dem!! :) Klem

  9. Kjennte meg igjen i dette innlegget, ikke så mye fra nåtid, men før jeg fannt ut hvem som var verdt og holde på som venner ;)Og dem som sårer deg er ikke verdt vennskapet ditt, for du er utrolig og du betyr så mye, jeg hadde ønsket så fryktelig vi bodde nærmere hverandre!! :/ Men da hadde du sikkert blitt lei meg, for hadde sikkert kommet hver dag!! xDLove u <33

  10. Du er så god du Caroline <3 Hadde vært så fint å hatt deg nærmere ja! :) Skulle ønske jeg bodde nærme ALLE mine bloggvenner..

  11. Utrolig god blogg du har!:)Du utrykker deg på en utrolig bra måte. Det er tøft av deg å skrive alt du skriver!Hilsen Aurora :)http://aurorarightnow.blogspot.com

  12. Sv: Bare hyggelig!:) Innlegget ditt traff meg rett i hjertet. Og takk for skryt!:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: