And alone I stand – in the end

 

Jeg mister alle rundt meg.
En etter en.
Dag etter dag.
Det er ikke lenge til jeg sitter helt alene.
Etter å ha skyvd de jeg elsker mest – bort i fra meg.
Mine beste venner, min kjæreste.
Jeg blir bare så såret og frustrert, over at de viser så lite forståelse.
Selv de jeg trodde skulle forstå, forstår plutselig ikke lenger.
Jeg forstår det er vanskelig å forstå.
Kanskje man ikke ønsker å forstå, pga at man ikke orker innvolvere seg i det vonde.
Man vil bare ha det bra selv, og holde seg unna meg – som psykisk syk.
Jeg vil ikke være den psyke.
Men jeg ER.
Og når de ikke forstår, prøve å forstå eller sier det jeg vil høre –
skyver jeg de unna med stygge ord.
Jeg mener det ikke, jeg vet ikke hva jeg gjør.
Jeg blir sint over at de ikke ser, at det er sykdommen som gjør dette – ikke MEG.
Jeg mener ikke å skylde på diagnosen min,
men hadde jeg ikke vært borderline – hadde jeg nok aldri gjort dette.
Jeg hadde nok vært sikrere på meg selv og dere,
jeg hadde ikke brukt aggresive ord for å skyve dere unna.
Vær så snill tilgi meg, og prøv å forstå…
Photobucket

Photobucket

Reklamer

51 tanker på “And alone I stand – in the end

  1. Du trenger å bli akseptert akkuratt for den du er. Med dine sterke og svake sider. Du bærer desverre med deg en diagnose som gir deg mange reaksjonsmønster som du egentlig ikke ønsker (virker det som). Jeg ser at det må være veldig smertefullt for deg så skyve de du er glad i unna, når du egentlig trenger dem så enormt. Jeg tror deg på at du ikke ville gjort disse tingene uten diagnosen din og uten din indre smerte. Vi gjør mange ting som vi ikke egentlig ønsker å gjøre når vi er midt i smerten vår. Og det får så vonde konsekvenser etterpå. Det fører bare til mere smerte. Våre murer som skal forsvare oss, blir tilslutt de som angriper oss……Vet ikke om jeg er på jordet nå men det er iallefall litt av mine tanker!Tenker på deg!

  2. Det er ikke lett å ha en borderlinediagnose. Og det blir ikke bedre av at de rundt ikke forstår. Men det er viktig å prøve å legge diagnosen litt på hylla og tenke at man i bunn og grunn er et menneske – akkurat som alle andre. Det hjelper ikke å fokusere på det psyke. Kjempevanskelig, vet. Men prøver man å tenke forbi den at man er syk så tror jeg man har kommet langt. Jeg vet at psykiske problemer opptar hele menneske det gjelder. Det er det som er så tøft og vanskelig. nn

  3. Jeg har tenkt slik selv. akkurat slik. jeg ga opp. Folk som ikke har opplevd noe vondt selv har vanskeligheter for å sette seg inn i hva en sliter med. hvis man ikke har hatt noe psykiske problemer i sitt liv. Og for mange så er det vanskelig å godta det. mange vet hvor mye vondt en har opplevd og det smerter de. det er ikke sikkert de greier å ta det innover seg. de vil ikke godta det. kanskje de er redd selv for at de vil få "problemer" eller gråte? jeg snakker bare litt utfra min egen erfaring. Jeg sa ifra til mine søsken da jeg først ble innlagt for første gang. jeg fikk støtte, det gjorde jeg. men mange irundt meg skjønte ikke. jeg var "lat" som ikke jobbet. herregud jeg var deprimert og hadde nettopp opplevd et nytt overgrep. Folk skjønner ikke. OG jeg orker ikke å forklare, jeg orker ikke å begynne på nytt. Jeg er meg. jeg vet at de som er glade i meg skjønner og forstår i den grad de greier. JEG kjenner igjen den angsten din for å bli helt alene. har den hver dag og jobber med den i behandlingen. Før så skyldte jeg på borderline diagnosen men d jør jeg ikke lenger nå. det er en del av meg og det er mitt ansvar å kontrollere den. jeg vil ikke at den skal gå utover andre. det er jeg som har problemer, ikke alle de irundt meg. men selvsagt glipper det for meg også. men da sier jeg som oftest unnskyld med engang etterpå når det har gått opp for meg hva jeg har sagt.Har du noen gang hatt møte med psykolog og familien? kanskje de forstår bedre da?Jeg tror at man skal ikke ha så mye forhåpninger. da blir man skuffet og det gjør det enda verre. familie og venner er glade i oss.men vi må være forsiktige med hva vi forlanger. de greier ikke å sette seg inni situasjonen.MEN det er ikke mye å forlange støtte når man trenger det. jeg skjønner at de ikke kan være der hele tiden og at man må greie å takle ting selv. men i blant er det godt med ekstra støtte. eller bare noen ord, slik at man vet at man ikke er alene. for min del så trenger jeg mye bekreftelse på ting. at ting går bra osv. hele regla der. jeg har angst til de grader. men NÅ som jeg har kommet et stykke videre vil jeg bare være meg selv når jeg er sammens med mine, jeg viser følelser, glede og smerte, angst eller ikke, jeg kan ikke forhindre om det kommer et angstanfall.men kjære liljen.<3 Snakk med noen, snakk med psykologen, å skyve folk vekke er ikke løsningen. tro meg. du kommer til å angre. Noen ganger må man bare bite det i seg.Du skrev: Jeg blir sint over at de ikke ser, at det er sykdommen som gjør dette – ikke MEG.Det er vanskelig for mange å skjønne, for de ser deg, ikke borderline. det er vanskelig for folk å sette seg inni slike situasjoner og psykiske lidelser.Hadde jeg ikke endret meg hadde jeg nok mistet mange mennesker. Jeg er glad for at jeg fikk hjelp med den aggresive biten. Jeg var sint hele tiden og glefset. Men hvem var jeg sint på? Ikke de irundt meg. men på de slemme. og jeg lot det gå utover de som jeg elsker mest på denne jord.Skammer meg, men gjort er gjort. den tid er over. dette var i 2006. jeg har et stykke igjen. men bedring iallefall. så lenge det er liv er det håp.

  4. Huff, jeg forstår godt at dette er vanskelig. Som jeg har nevnt tidligere har jeg en psykisk syk far. Han har gjort mye vondt opp igjennom. Men også mye godt. Desverre er det slik at jeg ønsker å tilgi alt det vonde, jeg forstår at det ikke er han, men sykdomen som gjør disse tingene, men uansett hvor mye hjernen forstår, kan jeg ikke kontrollere kroppen. Kroppen har gått i en forsvarsmodus og jeg har store problemer med å slappe av rundt han, for jeg vet at om jeg slapper av og ikke passer på hvert ord jeg sier kan det starte neste verdenskrig. Noe som ender med at jeg får skylden for alt som er ondt i livet hans. Jeg vet han ikek mener disse ordene, men det gjør like vondt hver gang, jeg klarer ikke å kontrollere det.Jeg mener ikke at disse menneskene gjør rett i å forlate deg, men jeg skal gi deg et tips som jeg skulle ønske jeg kunne gi til min far: Gi de litt tid, ha forståelse for at det ikke bare er du som er syk, men de er også en del av det, gi de tid til å slappe av og å finne te spillerom der de også får forståelse.Med dette mener jeg ikke å rakke ned på deg på noen som helst måte. Jeg syns bloggen din er viktig, og jeg er glad jeg ramlet over den. Prøver bare å komme med en annen side. Håper ikek du blir såret, eller sint på meg. Vet hvor personlig innleggene dine er, og det er det jeg syns er så vakkert.

  5. Det er nok mange ganger sånn at vi pårørende rett og slett ikke forstår. Vi går jo ikke med de skoene eller ser med de samme brillene. Mange ganger er vi nok for slitne og såret også. Så rommer man bare ikke mer og makter rett og slett ikke gi den støtten som trengs. Det er også veldig vondt, da har man enda mer dårlig samvittighet. Jeg føler det som om jeg går på eggeskall rundt jenta mi, og da blir det vanskelig for meg å være meg selv og det taper nok både hun og jeg på. Jeg føler at jeg må veie hvert ord jeg sier på gullvekt og da får jeg ofte ikke sagt eller gjort det jeg egentlig vil. Det er nemlig vanskelig å vite hva som er støttende og hva som er støtende når tankebanene er så forskjellige hos oss som ikke har diagnosen og de som har diagnosen.Mennesker er nå en gang sånn at vi har en tendens til å se ting ut fra vårt eget ståsted. Det være seg andre kulturer og skikker, eller sine medmennesker generelt. Det å klare å være kulturrelativ eller ha en sånn empati at man alltid kan sette seg inn i et annet menneskes ståsted tror jeg ikke er mulig. Det beste du kan gjøre er å romme andres manglende evne til å alltid klare dette. Jeg ser du prøver nettopp dette igjen og igjen og igjen. Men det ser ut som du ikke klarer å gjør det uten samtidig å få skyldfølelse. Jeg håper du kan klare å finne redskaper til å slippe den dumme skyldfølelsen du bærer på, da blir det i hvert fall noe lettere for deg.Stor fredagsklem fra meg til deg.Lisemor.

  6. Stå på og hold ut, og ikke gi opp! Selvom jeg vet det er lettere sagt enn gjort… Føler med deg i den tøffe hverdagen! Hilsen en frustrert jente med diagnose Borderline..

  7. Tusen takk for fine kommentarer alle sammen@marie: Vi skulle ha samtale med behandler og mamma&pappa, men det ble aldri noe av det. Det var etter min første alvorlige overdose før jul i 2007. Og nå er jo hele behandlingsopplegget mitt så usikkert, så jeg vet ikke..Ekstra takk til dere som deler egne erfaringer <3

  8. Snakk om å gjemme seg bak en diagnose.Klart det er DU som gjør det, og IKKE diagnosen.Hallo!Er det ikke du som skrev et innlegg som handlet om at man f.eks HAR kreft og ikke ER kreft.Du HAR en diagnose, du ER den ikke.Du ER ikke borderline.Du trenger et spark i rævva, og en hel masse litt tøff omsorg.Uten det kommer du deg aldri videre.

  9. Anonym, fælt så tøff du var da.Du vet veldig lite om dette og burde ikke komme med slike utsagn.

  10. @Anonym: Det er så fint å vite at jeg vet IP-adressen din, hvor du kommer fra. Fra hvor du gikk inn på siden min, og hvor du gikk da du gikk herfra! Det er så kjekt med muligheten til å finne ut slike ting, altså! :) Jeg tviler på du vet særlig mye om borderline, og psykisk helse generelt. Uansett, ha guts nok til å stå fram med navn når du er så "tøff" å slenge sånn dritt! :p

  11. Finn det ut og kom på besøk:)Jeg vet mer om bordeline og psykisk sykdom enn du kan forestille deg:)

  12. Tror ikke du vet helt hva du snakker om anonym. Hadde det vært så enkelt å bare lagt bort diagnosen/symptomene så tror jeg vi alle ville gjort det. Det er noe i det at har man ikke noe konstruktivt og greit å komme med så kan man like gjerne holde munn. Man trenger ikke å få mennesker til å føle seg værre enn nødvendig. Det er helt basic lære det.

  13. Jeg gidder iallefall ikke reise så langt, for å finne ut det. Gidder ikke bry meg med noen som oppfører seg på denne måten. Og uansett hva du prøver på med dette, så går det ikke inn på meg. Lar ikke anonyme drittsekker gå inn på meg, skjønner du! ;) Bare vit når du bør stoppe, iom at jeg har IP-adresse og location på deg her!

  14. @.. sa…Jeg lever selv med en diagnose (uten å være den), men trenger ikke gjemme meg bak den hver gang jeg ikke får viljen min og den oppmerksomheten jeg trenger til enhver tid.Sårer jeg noen er det jeg som sårer noen, ikke diagnosen min.Skyver jeg bort noen, er deg jeg, ikke diagnosen min.En diagnose er en definisjon på noen problemer man må jobbe med, ikke et menneske inni mennesket eller definisjonen på et menneske.Å si at det er diagnosen som gjør ditt og datt er rett og slett patetisk.Det er faktisk like patetisk som å skylde på fylla.Man er alltid ansvarlig for hva man selv gjør og er.

  15. Anonym: Hvis du vet så mye om borderline og psykisk sykdom som du sier du gjør. Hvorfor er du slik/ gjør du slik/ sier du sånn da? Da burde du vite bedre. Liljen: Kleem <3 Ikke la dette gå inn på deg <3

  16. Hehe, og hvorfor skulle det skremme meg Liljen?Jeg gjør ikke noe galt:) Jeg kommenterer anynomt på en åpen blogg som er åpen for anonyme kommentarer:)

  17. @secretSå fordi jeg vet noe om borderline bør jeg være enige med alle som har den diagnosen?

  18. Borderline = en forstyrrelse på personligheten! PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE… Borderline fucker mye med personligheten, og gjør at vi sier og gjør ting vi ikke ønsker eller har kontroll på. Jeg skylder aldri på diagnosen min, men jeg ber om at menneskene rundt meg prøver å vise forståelse for hvorfor ting blir som dem blir innimellom – og at de må vite at hadde det ikke vært for at jeg har denne diagnosen, hadde disse tingene aldri skjedd! Du er uansett feig, som kommenterer anonymt -men det får du ha på din kappe.Du vet, bloggere som mottar slike kommentarer anonym, ler bare av hvor feige folk er som ikke tørr stå for det de skriver! ;) Og om jeg føler meg trakasert eller personangrepet med kommentarene dine, kommer jeg ikke til å nøle med å anmelde – det er derfor det er så kjekt med å vite IP-adressen.

  19. "Jeg skylder aldri på diagnosen min""Jeg blir sint over at de ikke ser, at det er sykdommen som gjør dette – ikke MEG."Jadda:)

  20. Og du?Hvem er det du prøver å overbevise om at du har IP-adressen min?:)Jeg føler meg ikke så veldig truet altså.Jeg har som sagt ikke gjort noe galt:)Du kan forsåvidt bare stenge for anonyme kommentarer hvis du ikke vil ha dem også;)

  21. Fordi hadde jeg ikke hatt diagnosen, hadde det ikke skjedd. Men forventer ikke at en feig anonym dritt, uten kunnskaper om borderline, skal klare å forstå. Du får ha en god kveld, og håper du er fornøyd med deg selv ;) Jeg gidder iallefall ikke bruke mer tid på deg nå, but I'll be watching you ;)

  22. Da burde du forstå at det ikke er bare bare. Og du burde forstå at ved å bruke de ordene du har valgt å bruke så gjør du ting verre. Det er greit å ha en mening om ting, sin egen forståelse av ting, men uttrykk deg på en bedre måte. Er du ikke enig så ikke vær enig da, men det er forskjell på det og det å være ondskapsfull mot noen. Og så burde du ha i tankene at selv om tre mennesker alle lider av depresjon behøver ikke alle å ha samme opplevelse av det å ha diagnosen. Eller ta kreft som du nevnte tidligere selv, tre mennesker som har kreft behøver ikke å ha samme sykdomsbilde selv om de har samme navn på diagnosen.

  23. jeg liker å ha anonyme kommentarer på, fordi da kan folk med wordpress og blogg.no blogger skrive til meg;) Dessuten liker jeg anonyme uvitende kommentarer, fordi de får meg til å le! God kveld!

  24. Så utrolig bra skrevet, og fint dikt :) Jeg liker sånne ting, som gir mening. Er det du som har skrevet det? ^^

  25. @Liljen"Men forventer ikke at en feig anonym dritt, uten kunnskaper om borderline, skal klare å forstå.Dessuten liker jeg anonyme uvitende kommentarer, fordi de får meg til å le!" Hvem driver med personangrep?:)@secretJeg er fullt klar over at ikke alle har samme sykdomsbilde, det er ikke det dette handler om:)Det jeg imidlertid prøver å si er at selv om tre stykker har depresjon, er det ingen som ER depresjon.Og ingen av dem kan la depresjonen ta ansvaret for egne handlinger.Jeg skjønner at Liljen ikke liker ordene mine, men noen ganger må man også høre ord man ikke liker.Man kan ikke skånes for det selv om man er psykisk syk.Jeg prøver å komme med konstruktiv kritikk, men jeg blir helt klart farget av provokasjonen jeg føler over at hun gjemmer seg bak diagnosen sin og ikke tar noe ansvar selv.Det hjelper ikke alltid å bli strøket med hårene vet du:)

  26. @ anonym depresjon og borderline er to ulike diagonoser. Tror ikke liljen ber om og bli skånet, bare forstått. hvem ønsker ikke det?? jeg tror ikke det du sier har noe hensikt for verken liljen eller andre som er psykisk syk.jeg tror heller slike kommentarer fører til mer usikkerhet og sinne hos de som har borderline. du vet at de som har borderline går til angrep når de føler seg angrepet? du vet at det da er noe som trigger i dem til å gå til angrep tilbake? vet du at borderlinere er ekstremt usikker på seg selv og det de trenger for å få det bedre er trygge omgivelser og stabilitet? jeg vet med meg selv at når jeg havnet i konflikter og føler alle er i mot meg og angriper meg så kjenner jeg på en ekstrem dårlig samvittighet fordi jeg VET at det er JEG som er problemet, selvom jeg aldri tørr å innrømme det for andre. dette er også noe som mange borderlinere kjenner seg igjen i. med denne faktaen tror jeg du bare skal holde kjeft nå, fordi du kjenner ikke liljen og vet ikke hvordan hun har det eller hvordan hun kjemper eller hvordan hun føler det inni seg når hun skyver de hun er glad i unna seg.

  27. Men… Hva er det som kjennetegner en depresjon.. Vel, blant annet: man er trist, man ser gjerne ikke noe positivt lengre, mange har kommet så langt som å tenke at dette ikke er det rette for meg og vurderer suicid etc etc.. Vil du da si at i de verste periodene under en depresjon at vedkommende ikke handler ut i fra sitt syn på verden der og da?

  28. Jeg vet at borderline og depresjon er to vidt forskjellige diagnoser, det var et eksempel ..sa.. dro inn som jeg fulgte opp.Og ja, jeg vet de typiske trekkene ved bordeline.Det gjør ikke at jeg unngår konflikter med mennesker med diagnosen.Jeg bestemmer selv når jeg holder kjeft og ikke, og ærlig talt har jeg vel holdt kjeft litt for lenge:)Og etter denne diskusjonen kommer jeg nok til å holde kjeft en lang stund til.Noen ting er bare for viktige til å være stille om.Jeg vet ikke hvordan Liljen føler seg når hun skyver unna folk, og det har jeg aldri påstått at jeg gjør heller. Men at det er HUN som gjør det og ikke en diagnose, det er helt sikkert.

  29. I det verste periodene av en depresjon er som regel ikke mennesket i stand til å ta vare på seg selv, og bør bli fratatt ansvaret ved å bli innlagt.Jeg tror ikke Liljen er der, men det vet hun selvfølgelig best selv.Hvis man ikke kan ta ansvaret selv må noen andre gjøre det, men det er definitivt ikke diagnosen som kan stille opp.

  30. det virker som du kjenner liljen, hvorfor ikke ta det direkte med henne istedenfor å gå løs på henne anonyme på bloggen hennes? om du synes det er så viktig å si noe om dette, så gjør det ordentlig ihvertfall

  31. @anonym2 Jeg velger å ta det her rett og slett fordi jeg vil være anonym:) Ellers hadde jeg vel mest sannsynlig ikke vært anonym;)

  32. Akkurat der er jeg ikke enig med deg anonym, men det er så.. I depresjon og alle andre typer psykisk lidelse så er vel kjennetegnet på alt at man ikke tar helt hensiktsmessige valg for seg selv og sine omgivelser. De valgene ville man ikke gjort om man var "frisk"

  33. Har lest alle kommentarene her.. jeg støtter deg hundre prosent, Liljen. Jeg ser hva anonym mener, men det finnes andre måter å uttrykke seg på. Trenger ikke skape dårlig stemning her inne. Om det var meg som hadde fått disse kommentarene, hadde jeg følt meg angrepet og såra uansett om det var fra en anonym eller ikke. Jeg tror det Liljen mener er at enkelte ting som blir sagt og gjort, blir sagt og gjort FORDI hun har bordeline. Hun gjemmer seg ikke bak diagnosen, men enkelte ganger sier man dumme ting – ja akkurat som i fylla. Tenk deg om du hadde vært på fylla hver dag.. da hadde du sagt mye dumt, kan man si. Dårlig sammenligning, men det ble jo nevnt tidligere her.Liljen, ikke la dette gå inn på deg. Klem

  34. Dette er jo fint.. Øhm! Jeg vet iallefall at om JEG skal ha noe nytte av THOUGH LOVE, så burde det komme fra noen som står meg nær og som sier det face to face til meg. Anonyme som tilsynelatende ikke kjenner meg, har jeg ikke noe nytte av å ta kritikk fra. Nettopp fordi vedkommende ikke KJENNER MEG.

  35. Herregud :|Flere som har uforstående anonyme på bloggen ser jeg.Jeg ville bare si at jeg støtter deg, vennen, jeg kan forstå da jeg og har den diagnosen.. Den fører med seg problemer.Vet ikke hva mere jeg skal si.. Men jeg er glad i deg! <3

  36. Herregud så utrooolig nydelig skrevet! Jeg er speachless! *Goooood klem til deg en mandags morgen*

  37. Jeg tror jeg har fått frem poenget mitt, så jeg har ikke tenkt å kommentere mer.Jeg har valgt å være anonym for å beskytte meg selv, og syns at det er rart at når man velger å ha åpent for anonyme kommentarer, så snakker man så nedsettene om dem. Det sier mer om deg/dere enn om meg:)Jeg har vært ute en vinterdag før, og holder meg stort sett unna, men noen ting syns jeg bør sies.Hva dere syns er like viktig som hva jeg syns.Samtidig syns jeg ikke dere uttrykker dere på en bedre måte enn meg bare fordi dere har navn.Jeg har like stor rett til å uttale meg som dere.Lykke til uansett.Men bare vent og se, gjør du ikke noe drastisk Liljen, kan jeg gå inn på denne bloggen om 5 år, og lese om den samme suppa.Ja det gjør vondt.Men det er bare DU som kan gjøre noe med det.Og da hjelper det ikke å fekte med en diagnose.Helt ærlig, syns jeg aldri du burde blitt fortalt om den.Den har skadet deg mer enn den har hjulpet deg.De kunne forklart deg HVA du sliter med, trekkene osv, det kan helt klart være nyttig.

  38. Og BTW, hadde du fått tough love fra de som sto deg nært hadde de mest sannsynlig ikke stått deg nær lenger. Da hadde de "ikke forstått"

  39. Hva faen vet DU om det?Og hva faen vet du om hva jeg gjør for å få det bedre? Hva faen vet du om hva jeg kjemper for en bedre hverdag? Og helt ærlig har det å fått en diagnose hjulpet meg mer enn hva det ville gjort om jeg ikke fikk den. Men hva vet vel du om det, som ikke kjenner meg. Virker som du tror du har veldig peiling her, men det er jeg som kjenner meg selv og jeg vet hva jeg trenger og ikke trenger, jeg vet hva jeg gjør og ikke gjør for å få det bedre. Diagnosen har ikke skadet meg mer enn den har hjulpet meg, og hvordan du kan si noe sånn fatter jeg ikke – for du kjenner meg ikke! Du vet ikke hvordan jeg har tenkt og reflektert og blitt bedre etter at jeg fikk diagnosen. Og hvordan ting er om 5 år kan ingen forutse. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å sitte her jeg sitter i dag.

  40. Oida. Anonym er på kjøret – tydeligvis. Jeg selv lever UTEN en diagnose, men lever sånn som Anonym mener søte Liljen IKKE bør leve. Hva er galt i det?! Nå klarer ikke jeg å lese alt her, pga konsentrasjonen min, men vent litt… Sånn, der kicka jeg meg bak, og ble myyye bedre… Hihi:)

  41. Wow, her var det mye uro. Får helt vondt av å lese det anonym skriver. Skulle tro h*n har møtt fryktelig motgang i det siste, og lot det tilfeldigvis gå utover Liljen! Selv om Liljen HAR en diagnose, så gjemmer hun seg ikke bak den, det er umulig! Det er ikke diagnosen "Borderline" som GJØR tingene, men "Borderline" er navnet på diagnosen/ÅRSAKEN/SVARET på hvorfor Liljen gjør ting som hun gjør. Jeg har "akutt nyresvikt", gjemmer meg ikke bak diagnosen, det er umulig! Det er ikke diagnosen som gjør meg syk, og jeg må igjennom dialyse og står på org.donor.venteliste! Men "akutt nyresvikt2 er diagnosen/ÅRSAKEN/NAVNET på hvorfor jeg er så syk, hvorfor jeg må igjennom dialyse.Kjenner jeg er for trett til å la meg provosere, men veldig feigt å skape så mye uro, for så å godte seg over uroen, og "late som" du ikke skjønner. Forferdelig, virker som du kun er ute etter å provosere, skape uro og usikkerhet! – Ta deg en bolle!Støtter deg fullt ut, Liljen. Du er ei super jente, sterk og modig! Åpen og erlig. Klem til deg, Liljen! -Anette/Alverose, St.kj. :)(Og ja, jeg har skrivevansker, men come on, diss meg for dysleksien min, siden du allerede er så godt igang med bullshit`n)

  42. Tuuuusen takk Anette, det betyr my for mæ! Va ikke klar over at det va akutt nyresvikt som feila dæ :/ Vært for dårlig te å følg dæ i det siste, dessverre..Du e ei sterk jente du og, Anette <3 (og æ las ikke så mang gælie skrivefeil hos dæ ;) )

  43. Det å få en diagnose, det å vite at det finnes flere, det å vite at man er ikke alene, det at det er en sjanse for at de kanskje finnes svar, at det ikke er bare innbilninger. Det gjør en del med en, og det er litt godt og, det at det finnes "et svar", en diagnose som "beskriver" hvorfor man plages/har vondt/sliter med psyke/ mentalitet… Det er jo ikke "navnet" akutt nyresvikt som gjør meg så syk, men det er nyresvikten i seg selv, som er årsaken til at helsen min er fucka. Det er ikke "navnet" borderline som gjør det du gjør(som Anonym formulerte seg), men diagnosen borderline gir en pekepinn til de som kanskje ikke forstår hvorfor du "gjør som du gjør" noen ganger… Det at man trekker seg unna, skubber bort de man er mest glad i, når man trenger de mest. Det er "stikkordene" i diagnosen borderline, som gjør at utenforstående kan klare å forstå, prøve å forstå…Utrolig feigt å la det gå utover Liljen i hennes blogg. Anonym burde ha oppsøkt et fora istedet, der h*n hadde fått ut frustrasjonen sin, istedet for å rakke ned på bloggere i deres egne blogger. For du hadde vel ikke mye annen hensikt enn å provosere å rakke ned på Liljen m/tilhengere-lesere, Anonym?-Anette/Alverose, St.kj

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: