Jeg er ikke svak! Svar til kommentar på forrige innlegg

Jeg fikk en kommentar fra Irlin på mitt forrige innlegg, som jeg gjerne vil svare på inpublic. Her er kommentaren hennes:

«hmm, dette var spesiellt. du må ikke missforstå meg nå – jeg respekterer deg veldig høy og tror du er et fantastisk menneske og en god mor! Men jeg stillr meg selv mange spørsmål (og nå har jo du bare mulighet til å rette synspuntet mitt)..Du sier du er et sterkt menneske? Men går ikke selvskading ut på nettop usikkerhet? Du har mye vondt inni deg og den eneste måten du takkler dette er gjennom skading.. jeg vil ikke kalle deg en sterk person da. Å være sterk betyr å kjenne sin egen psyke så godt at du kan takkle det du kjenner inni deg. Å være sterk betyr å kjenne deg selv og ta lærdom av følelser du får for å bli sterkere og sterkere -det du gjør er å ta følelser og gjør deg heller svakere av det. Om du bare ikke klarer å takkle sorg eller vonefølelser på riktig måte (for du sier jo selv det er feil det du gjør) går du heller til psykolog for å få hjelp.Dersom du har en psyke i ubalanse tror jeg IKKE at du er mindre omsorgsfull (Tvert imot tror jeg du har enda mer kjærlighet å gi til din datter), men i mine øyer vekker det en varsellampe opp. Hva slags forbilde er du for datteren din den dagen hun opplever noe litt trist? At det ikke er vits å lære mer om seg selv som menneske for det bør heller siles bort gjennom å slå seg selv eller kutte seg over huden? Du vet jo selv at dette er galt – så hvorfor kan du gå som et godt forbilde for en liten pike som forguder deg og ser opp til deg som den største helten av et kvinnemenneske på denne jord!Du er ikke bare en forsørger som skal gi kjærlighet – du skal være et godt forbilde… Det kan man være hvis man sier at du HAR gjort noe galt og anger på det, men ikke dersom du GJØR noe galt og «angrer» på det…

Det er bra at du skuler det for henne, men det hadde ikke gitt meg mindre skyldfølelse.
Narkomane har også barn, de tar ikke nødvendig sprøyte foran barna sine. De vet nemlig at det er galt.

Jeg TROR at du egentlig skjønner hvor galt det er å selvskade deg selv når du har barn, men at du prøver å undertrykke det gjennom denne teksten og all den kjærligheten du har for datteren din. Du sier jo du ikke viser det for datteren din, at det er dumt at du gjør dette osv – det i seg selv er skyldfølelse – og har man skyldfølelse gjør man noe galt og er med det et dårlig forbilde. det tror jeg du er enig i.

du må som sakt ikke missforstå – jeg har vondt av deg som er selvskader, jeg respekterer deg som mor! Men jeg personlig mener at dette er galt.

med all respekt! jeg beundrer deg for å skrive dette!!!»

 

Her er mitt svar til Irlin, og egenlig alle som måtte mene det samme.

Har tenkt i hele dag på hva jeg skal svare på din kommentar på bloggen min.
Du skriver «Går ikke selvskading ut på nettopp usikkerhet?»
Nødvendigvis ikke vil jeg si. Vil du lese om hvorfor JEG selvskader, kan du lese det her: http://www.liljen-lifeasitis.com/2009/01/hvorfor-selvskade.html

Du påstår jeg ikke er sterk, du skriver at jeg er svak. Du kjenner meg ikke, du vet ikke. Jeg skal ikke påstå at jeg alltid har vært sterk, for det var jeg ikke. Jeg var ikke sterk da jeg for 8 år siden ble voldtatt, jeg var ikke sterk da saken ble henlagt. Jeg var alene og svak. Det var da selvskadingen startet.

Men jeg påstår at jeg er sterk nå, og har vært det siden jeg for snart 4 år siden søkte om hjelp – helt alene. Jeg KJEMPER for en bedre hverdag for meg og datteren min, og det gjør meg til et sterkt menneske.

Du skriver «Om du bare ikke klarer å takkle sorg eller vonefølelser på riktig måte (for du sier jo selv det er feil det du gjør) går du heller til psykolog for å få hjelp.»

Ja, og det er jo nettopp det jeg har gjort! Og de behandlerene jeg har hatt har ALDRI sagt eller ment at jeg er svak fordi jeg har tydd til selvskading. og de vet trossalt en god del om slike ting!

Når datteren min er trist, eller det er noe som har hendt så SNAKKER jeg med henne. Jeg har aldri latt henne tro at ting løses med å skade seg selv, og det kommer jeg heller aldri til å la henne tro. Jeg vet hvordan det er å være selvskader, det er ikke en verden jeg vil lede datteren min inn i. Jeg har jo lært av mine feil.

Du skriver også at man kan være et godt forbilde om man angrer på ting man har gjort galt, men ikke om man GJØR gale ting og «angrer» … Jeg tror det er lite du forstår om selvskading og selvskadere. Jeg tror de fleste selvskadere angrer på det de har gjort med seg selv, og det de fortsatt gjør med seg selv. Jeg angrer oppriktig på alle arrene jeg har, og jeg angrer når jeg sprekker og skader meg selv igjen. Men enkelte ting er det vanskelig å styre, impulser og vonde følelser tar overhånd. Når man en gang har «lært» at dette «løser» problemene, så er det utrolig lett å falle for «fristelsen» når ting blir vanskelige igjen. Og selvskading er faktisk avhengighetsdannende.

Jeg har aldri sagt jeg ikke har noe skyldsfølelse for det jeg gjør. Tro meg, det har jeg. Men hva hjelper det, å rakke ned på meg selv for det jeg gjør?! Det hjelper iallefall ikke hverken datteren min eller meg.

Selvfølgelig vet jeg at det er galt å selvskade. Hadde jeg visst hvordan dette kunne ta over livet mitt, hadde jeg aldri gjort det den første gangen. Men selv om jeg vet det er galt og at jeg får dårlig samvittighet for at jeg gjør det – så vil jeg ikke påstå jeg er svak eller et dårlig forbilde.

Jeg er sterk. Jeg har tatt tak i det, jeg får hjelp og jeg KJEMPER for en bedre hverdag. Det gjør meg også til et godt forbilde – jeg viser at man ikke må gi opp, men kjempe!

Og takk for det fine du fletter inn i kommentaren din! :)

Photobucket

Photobucket

Advertisements

14 tanker på “Jeg er ikke svak! Svar til kommentar på forrige innlegg

  1. Selvfølgelig vet jeg at det er galt å selvskade. Hadde jeg visst hvordan dette kunne ta over livet mitt, hadde jeg aldri gjort det den første gangen. Men selv om jeg vet det er galt og at jeg får dårlig samvittighet for at jeg gjør det – så vil jeg ikke påstå jeg er svak eller et dårlig forbilde. Jeg er sterk. Jeg har tatt tak i det, jeg får hjelp og jeg KJEMPER for en bedre hverdag. Det gjør meg også til et godt forbilde – jeg viser at man ikke må gi opp, men kjempe!Husk disse ordene liljen som du skrev der :) Du er ikke svak. Kjemp og du vil greie dette! Jeg har troen på deg! Gå til behandling, kjemp, aldri gi deg. håpet er der.Det er hjernen som "styrer". Man kan bli kvitt selvskading. Man må lære først i behandlingen å bruke ord. Jeg og min behandler har jobbet intenst i år med selvskading. et stort tema. og det hjelper. men som sagt man må være villig til å prøve, høre på rådene og kjempe! for det vil ikke bli en lett kamp!jeg vet hvor vanskelig det er med voldtekt osv. jeg vil ikke gå innpå det nærmere, (da blir kvelden ødelagt), men kan ikke la de onde vinne. Hvorfor skal vi skade oss? de som gjorde vondt og galt mot oss.stå på!! håper du vil få den hjelpen du virkelig fortjener fremover!

  2. Liljen… Jeg må bare kommentere dette innlegget… Jeg leser bloggen din, men har aldri lagt igjen noen kommentar… Nå gjør jeg det, fordi denne kommentaren på bloggen din, provoserer meg! Håper det er greit at jeg deler mine ord…Jeg er selv selvskader… Og angrer bittert på den første gangen jeg tok kniven i hånden, og skadet kroppen min, fysisk… Selvskading går ikke ut på usikkerhet. Det kan gjøre, men det betyr ikke at det ALLTID gjør det!! Å være sterk betyr heller ikke å kjenne sin egen psyke så godt at en kan takle det en kjenner inni seg… Fant ett dikt på internett, som jeg gjerne vil dele med de som leser dette, og spesielt med Irlin: "Å være sterk" "Å være sterk er ikkeog aldri falleog alltid viteog alltid kunne.Å være sterk er ikkeog alltid orke leå hoppe høyesteller ville mest.Å være sterk er ikkeå løfte tyngstå komme lengsteller og alltid lykkes.Å være sterk erå se livet som det er.Å akseptere dets kraftog ta del av den.Å falle til bunnenslå seg hardtog alltid komme igjen.Å være sterk erå våge og håpenår ens tro er som svakest.Å være sterk er å se ett lys i mørketog alltid kjempefor å nå dit!"Mange som erfarer psykisk sykdom på kroppen, blir ikke noen dårlige forbilder… På lik linje som om en forelder med kreft, ikke blir noe dårlig forbilde for sitt barn, fordi at h*n ble syk! Det provoserer meg at det i medier f.eks. står at "Han som drepte konen sin, har tidligere vært innlagt ved psykiatrisk sykehus"… Mediene kunne aldri finne på å skrive f.eks.: "Han som drepte konen sin, har tidligere vært innlagt pga. benbrudd…eller kreft…"De fleste som sliter psykisk, er ikke noe "svakere" enn andre. Mange er utrolig sterke. Man kjemper seg gjennom time for time for time… Timer som er en selvfølge for såkalte "friske" personer… Jeg syntes det er så viktig å få frem!! og jeg syntes det er så viktig at slike blogger som dette finnes!!

  3. For et sterkt innlegg, Kristel. Man er ikke mye svak når man fronter slik som du gjør. Du kler deg så naken i denne bloggen og er så ærlig. Det krever mye styrke bare å kjempe mot denne diagnosen, og å endatil kle seg så naken som du gjør her er et utrykk for din styrke. Du velger å vise dine svake sider. Det er ikke akkurat slik at du legger noe i mellom og prøver å forskjønne bildet av sykdommen din eller deg selv, nettopp dette viser at du er sterk. Jeg vet hvor vanskelig det er å omgås en med Borderline, men jeg vet fint lite om hvor vanskelig det er å ha Borderline. Det jeg med sikkerhet vet er at det må kreve en uendelighet av styrke å søke og ta imot hjelp, å kjempe og arbeide mot diagnosen. Hvem er vel et bedre forbilde for sitt avkom enn en som har måttet se sine demoner i hvitøyet?I tillegg vil jeg si noe om at selvtillit og selvbilde er to forskjellige ting. Kanskje du kunne skrive noe om det?I beundring og takknemlighet; Lisemor

  4. Tusen takk Marie og K for kommentarer.Og tusen tusen takk igjen Lisemor!! hehe, om jeg skulle skrive om det, så kanskje jeg først burde klare å forstå forskjellen mellom de to ..:p Må nok diskutere det med noen først, så jeg har noe utgangspunkt :) Men takk for tips!

  5. Jeg synes ikke du er svak. Jeg synes du er sterk som kjemper for et bedre liv for deg og datteren din. Som står frem som selvskader og som forteller om dine vanskeligheter. Jeg synes du er sterk som hver dag lever med det vonde som skjedde for mange år siden. Du er sterk som våger å gjøre noe med problemene, selv om selvskading ikke er sunt for deg.

  6. de er trist når folk tror at psykisk syke er svake, det betyr i mine øyne bare at de ikek peil på hva de snakker om, hvor lite kunnskap de egentlig har på hva psyk. lidelser dreier seg om…LÆR DEG MER, skaff deg mer kunnskap før du uttaler deg! Selvskading (og andre former for selvpåført skading på en eller annen måte) blir faktisk en type for avhengighet etter hvert…noe man rett og slett ikke klarer å stå imot…blant annet…so go learn more, before you lecture something you dont have a clue about!!!

  7. Godt svart! Jeg er helt enig med deg, du er ikke svak. Det er utrolig tøft gjort av deg å oppsøke hjelp på egenhånd, og å kjempe for å bli frisk. Da er du ikke svak. Jeg beundrer deg faktisk for at du klarer å holde deg oppe og være en god mor for Em når du sliter såpass mye som du gjør. Og ikke minst for at du er så ærlig.. For meg er du en inspirasjon!

  8. Det virker jo som du er en utrolig sterk person, siden du greier å ta vare på datteren din selvom du sliter! Når datteren din blir eldre og forstår mer, så kommer hun sikkert til å se opp til deg fordi du takler nettopp dette.Jeg drev en del med selvskading før, men ikke nå lenger. Og selv om det er over et år siden sist jeg skadet meg selv, så kommer jeg ofte opp i situasjoner der det er veldig fristende å ty til selvskading.. Den følelsen tror jeg alltid kommer til å være der, hos alle som noen gang har skadet seg selv. Men stå på videre, det virker som om du er en sterk person, så du kommer nok til å klare å slutte helt en dag! :)

  9. Jeg vil si du er sterk! Sure, du er selvskader, men de som ikke er det selv aner ikke hvordan det er. De fleste forsåt ikke, og kommer aldri til å gjøre det heller. Så fremt du ikke går med tanker om å ta ditt eget liv så skal du få gjøre det du selv vil for å takle ting rundt deg. ! Stå på!

  10. sv; jeg takker deg så utrolig mye for svar! Jeg gledet meg veldig til å høre det fra din side! :)Jeg er veldig lei meg for å høre om hvordan selvskadingen din begynte, jeg er svært sårbar for andre som opplever voldtekt og jeg kjenner et stort sinne inni meg på dine veier. Jeg mente ikke vont av å si at du i mine øyer var et mer svakt menneske – men du nevner jo faktisk et brytningspunkt – når stryken forsvant (etter voldtektssaken). MEN – jeg ser en stor styrke i deg dersom du nå sier at du kjemper om å legge dette vekk. Jeg forsto deg i dette blogginnlegget som at du ikke hadde noen sjangs til å legge det fra deg og på mange måter bare prøvde å leve med selvskading til tross for en datter. MEN når du nå sier at du arbeider hardt for å få det bort så begynnerjeg å se styrke. Desverre er det vanskelig for "oss på utsiden" å se styrken din før du faktisk vinner krigen mot problemet ditt. Er desverre sån. Men jeg har tro på deg og jeg tror du kan klare dette KJEMPEFINT! Jeg tror du har en så stor kjærlighet for din datter at du kommer til å slutte med det vonde mye fortere ettersom du har en så stor glede i livet ditt. (ikke at jeg vet noenting – men jeg mener at jeg har stor tro på deg og ønsker deg og din datter det beste).Når det gjelder det å angre eller ikke, så forstår jeg at selvskadere angrer etter det de har gjort. har selv venner som har drevet med dette for forklart meg hvordan de følte det. Det er alltid vanskelig å sette seg inn i en selvskaders situasjon, og jeg forstår det selvfølgelig ikk 100%. Men alikevell er jeg overrasket over at en person som angrer kan klare å gjøre det igjen- spess når man har et bilde av liten og så vakker jente som du har foran deg. Men ja, det er nok for vanskelig å forstå. Som sakt er det en utrolig deilig nyhet for meg å høre at du har søkt hjelp i mange år og fremdeles kjemper. Jeg har som sakt stor tro på deg og kommer nok til å ha deg i tankene mye i fremtiden. *sender alle mine tanker*.Ta vare på deg selv (så mye du kan *galgenhumor*) og kos deg så mye du kan med din kjære datter. Du er veldig verdifull, og du har en liten jente som elsker deg og beundrer deg. Du er kjempeflott Lilien! et vakkert menneske! Take care <3

  11. sterkt innlegg, modig av deg å skriva det, liljen. Du er sterk, det har eg alltid syns. Berre stå på, du seie sjølv du kjempa for å få det bedre, og det gjer du. Du er flink. eg er stolt over å kjenna deg.Glad i deg <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: