I dont think.

Det gjør så vondt. For jeg elsker menneskene, helt sant!Men jeg sliter med det. Jeg har dårlige perioder, jeg føler jeg ikke fortjener menneskene. Jeg vet plutselig ikke hvordan jeg skal kommunisere. Hvordan jeg skal gjøre meg forstått. Jeg skyver dem unna, mange ganger ved å bruke stygge ord og kommentarer mot dem. Jeg mener ikke å såre andre, kun meg selv. Det er først etterpå at jeg kan se hvilke skader jeg også har gjort mot andre. Og det smerter meg.

Jeg er så redd for å miste menneskene. Jeg trenger dem. Likevel mister jeg en etter en. Bare pga mine dårlige perioder, og dumme handlinger. Jeg vil så gjerne endre dette, men jeg vet ikke hvordan. Det er begrenset hvor mange ganger man kan komme krypende å be om tilgivelse.

Photobucket
Photobucket
Reklamer

2 tanker på “I dont think.

  1. Kjenner igjen! I 2006 var jeg helt bananas og litt av 2007. Men så lærte jeg meg i terapi og takle dette. Litt i allefall. Så gikk jeg over fra å være fryktelig uttagerende til stille og rolig. det er jeg nå også. rolig, stille om jeg ikke får et anfall. jeg prøver å ikke la det gå utover mine. jeg involverer ikke så mange i psykdommen min. Jeg har gode behandlere, heldigvis.Terapi er den "magiske nøkkelen". Man må prate, prate prate prate prate. Og man må ta imot hjelpen man får har jeg lært meg. Å endre på store ting i sitt liv er ikke enkelt. det blir kaotisk. men prøver. Så lenge man gjør sitt beste!Det vil gå bedre venn!

  2. Det er når vi har det tungt, sier ting vi kanskje ikke mener der og da, og som kan såre noen, forid vi har det så vanskelig, at vi virkelig ser hvem som holder ut med oss, hvem som virkelig er venner og som virkelig bryr seg. Vennskap og forhold skal være på godt og vondt, vi skal tåle hverandre. Et annet viktig moment er at vi er veldig flinke til å trykke oss selv ned om vi sier eller gjør noe som vi gjør for det beste for oss selv, men det passer ikke for de andre, og ergo tar vi det hele på vår egen kappe. Vi må tåle at andre ikke er enig med oss..om de ikke tåler det vi har å si, eller ikke liker det vi gjør,selv om de vet at dette skjer nettopp på grunn av ting vi sliter med, så er ikke det lengre vårt problem, vi må forholde oss til det vi sier og gjør, om vi mener det, eller om vi angrer på det, så må vi rette det opp på vår egen måte. Men vi må ikke la andres oppfatninger og meninger trykke oss ned. For det er vi veldig flinke til å gjøre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: