[ Svar til Jorunn – om min store indre smerte! ]

Jeg har tidligere laget en post hvor jeg ønsker tips til hva jeg kan skrive om, for innimellom er jeg helt blank! Du kan finne den HER.

Jorunn skriver til meg:

«Du har en stor,indre smerte. Er den diffus, eller er det mulig å sette ord på hva den består av? Har du gjort deg opp tanker om hva som skal til for å slippe fri fra den?»

Ja, jeg har en stor indre smerte. Jeg kjenner den ikke alltid, den er der ikke hver dag. Den kommer og går. Når jeg har gode dager, kjenner jeg ikke på den i det hele tatt. Noen ganger kan jeg kjenne at den er på vei, den bygger seg opp. Andre ganger kommer den brått.

Denne smerten legger seg som en vond og hard klump like under brystbeinet. For meg føles det umulig å sette ord på den, men jeg jobber med saken. Før klarte jeg ikke helt å si at det var en stor og vond klump en gang, så jeg nærmer meg vel. Men jeg frykter at jeg aldri vil klare å sette helt ord på hva denne klumpen består av.

Jeg tror det er en sammensetning av veldig mange ting. Vonde minner fra barndommen og ungdomstiden. Nyere minner og vonde opplevelser. Angst og redsel. Bekymringer. Stress. Diagnosen min – Emosjonelt ustabil PF. Sorg og smerte. Bare en stor klump med veldig vonde følelser.

Det at den er så kompakt og inneholder så mange ulike deler, gjør det også vanskeligere å bli kvitt den. Det er ikke bare EN ting jeg må jobbe med, men mange. Selv om jeg blir kvitt bekymringene, så vil klumpen være der pga alle de andre faktorene.

Jeg har tidligere skrevet om mine to metoder for å *midlertidig* bli kvitt denne klumpen. Det er snakk om krampegråt og selvskading. Begge er ubehagelige, og for meg – forbudte.

Jeg ønsker, tror og håper at det finnes en annen metode. Og jeg mener jeg såvidt har sett et snev av den. Jeg tror med riktig behandler, med god kjemi, så kan man finne andre måter å bli kvitt den på. Man snakker om ting som er vonde, man får hjelp med bekymringene, man får hjelp med å bearbeide vonde opplevelser, man får hjelp til å stresse ned, man får bearbeidet sorgen .. Man lærer seg andre måter å takle de vonde følelsene på. Man får ut mye vondt i en samtale, slik at ting føles lettere etterpå. Man blir bedre rustet, og klumpen kommer ikke like brått og like sterkt som tidligere.

Jeg vet ikke om det er mulig å bli helt kvitt den, jeg tror den alltid vil komme tilbake – men jeg tror at man kan lære seg å takle den bedre. Og jeg tror at man kan bli sterkere, slik at klumpen ikke tar slik plass – den blir mindre. Jeg tror at god behandling er cluet. God samtale med en behandler man stoler på og føler seg trygg på. Jeg tror det er det som skal til. Å kjempe mot klumpen alene, tror jeg blir alt for tøft.

Photobucket

Photobucket

Advertisements

5 tanker på “[ Svar til Jorunn – om min store indre smerte! ]

  1. Du skriver sterke innlegg! Spessielt og sitte og lese dem, og samtidig er det vanskelig og sette seg inn i din situasjon..Sv: Bare hyggelig det (:

  2. Huff, det hørtes fælt ut. Jeg kjenner ofte en slik smerte som du beskriver når jeg tenker på vonde ting, men tror nok ikke det er så kraftig som du beskriver. Kan ikke tenke meg hvor vondt det må være. Håper du får den hjelpen du trenger? Det er ingen som er så sterke at de klarer å håndtere ting som du har vært igjennom alene, tror jeg. Selv om du virker veldig sterk. Jeg tror det er lurt at du skriver om det på bloggen, for det kan jo hjelpe andre såvel som deg selv : )

  3. Jeg kjenner meg så igjen i deg. Det er nesten litt skummelt. Du snakker om denne indre smerten, som jeg selv ikke får til å forsvinne. Jeg lever med den og for den. Rar greie det der.. :S

  4. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver Kristel…samtidig så reflektere jeg mye av det jeg går gjennom, hva jeg bør gjøre, hva jeg bør prøve å fokusere på og tenke på..det er ikke alltid like lett å gjennomføre grep man vet man bør ta…Jeg vil egentlig bare legge igjen noen visdomsord jeg, noe vi alle kan tenke gjennom og prøve å bruke :)"bruke alt som skjer til å berike livet, til lærdom og vekst. Uansett hva som hender deg, uansett hvor urettferdig og galt det kan være, finnes det alltid noe du kan hente ut av situasjonen""godta følelsene din. Er du redd for sterke følelser, som skyldfølelse,sinne,skuffelser og for selv frykten, så kjenn godt etter hvor redd for disse følelsene du egentlig er. Slipp dem løs i allefall, og minn deg selv om at du overlevde""du kan lege et vondt minne ved å erstatte det med noe godt. Men først må du la det vonde minnet spille seg helt ferdig i ditt indre, kjenn godt på følelsene som dette minnet bringer opp i dagen""Bebreid ikke fortiden for hva du gjør i dag. Det er som å skylde på tyngdekraften når du knuser et glass. Rydd opp i rotet og hent et nytt glass i skapet" "gjør de tingene du frykter mest. Frykten har med seg verdifulle gaver, som økt årvåkenhet og energi, og gjør deg i stand til å yte ditt beste og lære mer. Frykten er ekke en mur, den er bare en følelse. Gå tvers gjennom den""smerter, enten de er følelsesmessige eller fysiske, har et budskap til deg: "livet blir mer levende hvis du gjør mer av dette" og "kjørligheten blir mer kjærlig hvis du gjør mindre av dette" La smertene tale til deg. Følg rådene de gir, så vil du føle deg bedre"

  5. Tilbaketråkk: Realiteten slår inn, – og det tar pusten fra meg! « ~Life as it is~

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: