[ Finnes det håp? Eller er jeg fanget for alltid? ]

Jeg vil skrive litt mer utfyllende om dette! (Link til innlegg jeg skrev i går)

~~

Den nederste videoen der, handler om addiciton – avhengighet. De fleste vil nok assosiere det med narkotika, sånn ut i fra dansen og låten, samt budskapet. For min del handler det om MIN avhengighet. Selvskadingen.

«Something always brings me back to you, it never takes to long!»

Mitt lengste opphold etter at selvskadingen virkelig tok tak i meg, er 8 mnd – som jeg klarte fra februar i fjor og fram til oktober samme året. Det går aldri lenge før jeg er tilbake i selvskadingens klør.

«You’re on to me, and all over me!» 

I dansen ser man hvilket tak «addiction» har på henne, mens hun prøver å komme seg unna. Det er slik det føles! Den dansen er så beskrivende, at det gjør vondt å se på den. Selvskadingen har et tak på meg, og den er over hele meg. Jeg kommer aldri til å bli kvitt den.

Photobucket

Det blikket hans på slutten, da hun har kommet seg ut av grepet hans … Han VET at hun kommer tilbake, det tar ikke lenge … Han vet han har all makt over henne! Sånn føles det. Jeg har trodd jeg var bedre, og ikke «trengte» selvskadingen mer – men jeg er tilbake i hans klør! Jeg kommer alltid tilbake …

 

Photobucket

Den første videoen handler om fear – frykt! Nok en gang er jenta offeret, og han er the bad one – frykten hennes. Her handler det om en dypere og mørkere frykt enn hva som er «vanlig» … Jeg assosierer denne egentlig med hele min opplevelse og historie. Redsel og angst, selvskading, destruktive tanker og følelser, diagnosen min. Alt som har et tak på meg.

Da jeg først så denne dansen, var mitt første inntrykk at den var alt for lik Addiction. Men når han (1:47 minutter ut i videoen jeg la ut) kaster seg fram og griper henne om føttene – og like etter hopper opp og henger seg fast rundt henne, og hun prøver å dytte han ned – da brast noe inne meg og gråten tok meg. Den følelsen kjenner jeg! Det minnet meg noe skrekkelig om den vonde klumpen med følelser, som legger seg like under brystbeinet – som man ikke får bort. Den er som en klo, som har fanget meg!

Photobucket

Det jeg liker med denne siste, er at hun får overtaket på slutten. I forhold til addiction, hvor han VET at hun kommer tilbake, så får hun overtaket over frykten – og presser frykten ned i bakken på den her. Kanskje man KAN overvinne frykten? Kanskje kan man overvinne de vonde følelsene? Er det også mulig å overvinne addiction’en?

Photobucket

 

Finnes det HÅP eller er jeg fanget for alltid?

Photobucket

Photobucket

Advertisements

10 tanker på “[ Finnes det håp? Eller er jeg fanget for alltid? ]

  1. Jeg er ikke noe særlig til danse person, men det var noe helt uten om det vanlige. Nydelig koriografi! Og det finnes altid håp vennen. Det er ikke altid det er så lett å finne det, men du er sterk. Gjennom tid kan mye bra skje :)

  2. Jeg tenkte akkurat det samme som deg da jeg så Fear-videoen! Avhengighet vet jeg (heldigvis) ikke så mye om, men det er likevel utrolig sterkt både å se videoen og å høre deg fortelle.. Jeg har ikke klart å overvinne frykten, hvertfall ikke for godt. Men jeg håper og tror at det skal gå til slutt! Og det samme gjelder for avhengigheten din. Det er håp! Ting tar tid innimellom, men du kommer til å klare det.

  3. SV:Tusen takk for fint svar! jeg har slest bloggen din ofte faktisk!JEg vil bare si at dette er ikke noe JEG har sagt, om folk tror det, for jeg er så sterkt uenig med denne personen som folk bara kan bli!Jeg skal jobbe i helsevesenet, og jeg vet at folk over 20 kan slite de også! De har masse fra barndommen de sliter med!

  4. det fins alltd håp , sjølv om d kanskje ikkje virka sånn så må du ikkje gi det opp. glad i deg!

  5. Veldig gripende at du klarer å forklare dine følelser gjennom en dans, det er jo … jeg vet ikke, men kult ! Ikke isforstå meg nå altså..Ja, jeg vet at du kan klare det, du er sterk, man trenger bare tiden. jeg er der med deg, selv om jeg er yngre og egentlig ikke kjenner deg, men jeg håper for deg. :)

  6. jeg har så mange av de samme tankene selv. men jeg tror det er vanskeligere for dere som er eldre enn meg. dere har liksom så mye mer jobb!! for tydeligvis er jo dette noe du har slitt med tidligere……. ikke for å ta motet fra deg! men jeg tviler selv.allikevel klarer jeg ikke å være negativ til at EN dag. EN dag skal jeg slippe å gå med barberblader i baklommen.

  7. Tusen takk alle sammen. @Anette: Ja, men det trenger jo ikke være ting fra barndommen bare heller. Det kan være at de lever i et dårlig forhold, feks. Der man opplever fysisk eller psykisk mishandling. Det kan være tap av nære familiemedlemmer, som man ikke klarer å takle. Og det er ikke bare jenter under 20 som opplever overgrep feks. Jeg var nære ved å oppleve det i påska i fjor, da var jeg 25.. og det er like ille for en over 20 å oppleve det, som en under 20. Man får like store traumer. @Thea: Jeg tror kanksje det er lettere for oss jeg. Jeg tror vi har erfart mer og sett mer, og at vi derfor har lettere for å finne håpet. :)

  8. Glad i deg. <3Jeg ønsker og vil at det finnes håp. En dag skal vi klare oss uten selvskadinga.

  9. er det liv er det håp. Det gjelder og holde fast, og ta med seg alle erfaringene man får i livet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: