Å være der for andre..

Hvor mye skal man innvolvere seg i andres problemer, når man selv har det vanskelig? Skal man være egoistisk og tenke på seg selv? Ta avstand fra andre, til man selv føler seg bedre? Eller skal man trosse egne problemer, for å være der for vennene sine?

Dette er noe jeg synes er litt vanskelig. Fordi jeg har det ikke alltid så greit selv, og nå om dagen er det mange av mine skjønne blogghjerter som har det veldig tøft. Jeg ønsker så veldig å stille opp for dem, vise at jeg bryr meg, og være en de kan snakke med om de trenger det. Samtidig kjenner jeg litt på redselen for å selv bli dratt ned.

Jeg har alltid sagt at jeg synes det er bedre å høre om andres problemer, og stille opp for dem – for da føler jeg at jeg får mine egne problemer litt på avstand. Og jeg føler at jeg kjenner megselv ganske godt, så jeg vet hva jeg takler. Men likevel sitter jeg med en uro, nå som jeg prøver litt ekstra å være der for dem som har det vanskelig.

Jeg er også redd for å virke kald om jeg tar mer hensyn til megselv. Avvisende. Og det er ikke noe jeg ønsker å fremstå som. Så jeg stiller opp, så godt som jeg kan. Være en god venn, et godt medmenneske.

Jeg kjenner at det krever litt ekstra av meg. Men det gjør også at jeg føler meg BRA.

Reklamer

6 tanker på “Å være der for andre..

  1. Lærte noe viktig en gang.. Og eksempelet kommer, av alle steder, fra sikkerhetsdemonstrasjonen man får før flyet letter..De viser bl.a. hva man skal gjøre hvis lufttrykket blir for lavt og man trenger oksygen.. Og her kommer jeg endelig til poenget(tror jeg): De poengterer.. Ta først på din egen oksygenmaske før du hjelper andre..Hvis du setter alle andre først, så tar det ikke lang tid før du ikke er til mye hjelp..Så, det jeg prøver å si er.. Det er fullt lov å ta hensyn til seg selv også.. Før du kan ta vare på andre, så må du ta vare på deg selv.. Ta først på din egen maske..

  2. @Lise: Takk vennen, gla i deg og!@Elin: Det er et veldig godt poeng du har her. Og jeg har egentlig ikke tenkt på det, på den måten. Men når det gjelder dette, så føler jeg ikke at jeg kommer til å gå tom for oksygen – for å bruke det bildet med oksygenmaska .. Selv om det ligger en pitteliten frykt for at jeg selv skal falle også.. Hmm.. Må tenke litt på dette ;) Takk for fin kommentar Elin.

  3. heisann <3Akkurat dette her har psykiateren min snakket med meg om. Jeg har den egenskapen at jeg alltid skal støtte opp om mine venenr og hjelpe dem så godt jeg kan, om det er råd, tips, støttende kommentarer eller bare være der. Jeg sliter veldig selv, og samtidig ser jeg liksom på andre sine problem som mer betydningsfulle enn mine egne. Jeg setter meg selv helt bakerst. Psykiateren min spurte meg om hvor bra nettopp dette var for meg..og at alt i livet handler om hvor mye av andres problemer vi tar til oss, hva vi behandler oppi hodet vårt, og hvor mye vi gir tilbake. Vi alle har nok noe å lære om akkurat dette her. For vi vil jo selvsagt alltid det beste for dem rundt oss, og vi vil jo vise oss som gode venner. Men når man sliter mye selv, så er det veldig fort at man også tar på seg andre sine problemer og legegr dem på våre skuldre og vi får ekstra byrder å bære. Jeg tror nok at vi først og fremst må ta vare på oss selv. Bygge oss selv opp for å kunne være sterk nok til å hjelpe til andre med å bygge opp dem. Problemet vårt er bare det at vi ikke er så flinke til nettopp dette.Så her er vi faktisk tilbake til dette Lise skrev om, egosentrisk vs egoistisk. Det jeg mener er at av og til må man ha lov til å *stenge* andre sine problemer litt ute, eller *å holde dem litt på avstand*, og ta vare på oss selv. Nettopp fordi vi kan bli trigget av andre sin smerte,så kan vi selv bli verre, og da må man bare ta et steg tilbake og være egoistisk og tenke på seg selv i første omgang,for vi lever vårt eget liv og vi kan ikke leve for andre enn oss selv.klem

  4. Dette minner meg litt om min herlige lærer som en gang var rådgiver.Hun sa: Man kan ikke hjelpe andre med å føle seg bedre, hvis man selv ikke har det bra.Hun sa også at det er forståelig å være og snakke med noen som har noe av de samme probleme, men det er også problemer med de – det er lettere å dra hverandre ned.Skjønner veldig godt hva du mener, men jeg vil si at du burde ikke føle deg "presset" til å være der mer enn du tåler. Mer enn du takler uten at du drar deg selv ned. Det er veldig viktig.Noen ganger kan det være godt å høre på andres problemer og skyve unna sine egne, men andre ganger kan det bli verre.Som sagt, ikke press deg selv til å være der mer enn du takler. Jeg tror de fleste skjønner hvordan det er.Storklem <3

  5. Jeg sender godklemmer til deg. <3Det er så mange andre som har sakt så mange lure ting, så da dropper jeg det. Men jeg tror du vet hvir grensa går. Innerst inne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: