[ Sansene mine spiller meg et puss.. ]

Når jeg er redd, så spiller sansene mine meg et puss.
Spesielt luktesansen.

I 2005 opplevde jeg det for første gang. Jeg og vesla mi bodde i ei kjellerleilighet i byen, for jeg gikk kveldsskole -voksenopplæring – to kvelder i uka. Det var på den tiden jeg begynte å bli dårligere igjen, og fikk tilbakefall på selvskadingen og selvmordstankene – som hadde holdt seg unna siden 2003, da jeg ble mamma.

Jeg var ofte redd om kveldene. Jeg fikk ikke sove om nettene.

En natt kjente jeg plutselig en veldig sterk røyklukt, som om noe brant. Jeg fikk skikkelig panikk, og gikk over hele leiligheten. Jeg skrudde av panelovnen, for jeg tenkte det kunne være den. Men lukten ville ikke gi seg, og jeg fikk ikke sove. Ble liggende å puste rolig, og lukte.. Sansene mine var helt skjerpet. Samtidig var jeg redd for å lukte, fordi lukten var så sterk at det stakk i magen hver gang jeg kjente den.

Dette skjedde mange ganger, og jeg fattet ikke hvor det kom i fra. Men prøvde å innfinne meg i at det sikkert hadde en helt naturlig forklaring, og at det bare var leiligheten som luktet slik. Men det ble mange søvnløse netter pågrunnav dette.

Vi bodde der ikke i mange månedene. Jeg var for redd og for dårlig. Så vi søkte nok en gang hjem til mamma og pappa. Og det gikk fint for en stund, til jeg begynte å kjenne røyklukt også hjemme.

Det er da jeg begynner å forstå at dette er innbilning. Og jeg har tenkt over hvor denne redselen kan komme fra. Lukten jeg kjenner, som gjør meg redd, er alltid røyklukt. Jeg vet at jeg har vært redd for brann, helt siden jeg var liten – selv om jeg aldri har opplevd brann på nært hold. Mamma har fortalt at jeg som 6åring ble ekstremt redd, og hylskrek når jeg skulle legge meg, fordi jeg var så redd for at det skulle begynne å brenne. Så dette er jo sikkert noe som sitter i enda..

I tillegg har jeg en annen teori på dette. Politimannen.. I den perioden – 2005- var det noen branner i området, og i avisen var det nesten alltid HAN som var den politien som uttalte seg om saken. Derfor tror jeg nok at jeg tenker på han, når jeg tenker på brann. Jeg tror jeg var redd for at det skulle brenne, og at han skulle være den politien som kom.

For et par netter siden, kjente jeg veldig på redsel og angst.. Jeg fikk ikke sove, og jeg lå å tenkte masse absurde tanker og lot fantasien løpe løpsk med meg. Så kjente jeg det, lukten… Det stikker i magen med det samme, og jeg blir liggende å lytte.. Lytte etter knitring fra flammene, eller lyden av en røykvarsler.

Dette er så fryktelig ubehagelig! Jeg VET at det bare er innbilning, men det hjelper ikke på å roe nervene. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det, må jeg bare innfinne meg i at slik er det? Må jeg leve med dette resten av livet?

 

Reklamer

6 tanker på “[ Sansene mine spiller meg et puss.. ]

  1. uff, det skjønner jeg godt at er ubehagelig og slitsomt! Men ta det opp med behandleren din kanskje dere kan jobbe med saken og du kommer deg bort i fra det kanskje, selvom som Lise sier vil du være redd branner bestandig . Så vil jeg bare sende deg en go varm klem<3 jeg er glad i deg<3

  2. Jeg er også så utrolig livredd for brann (det er kanskje det jeg er mest redd for i hele verden). Vet ikke hvorfor, hmm.

  3. om du ikke kommer overens med behandleren din, så bør du bytte sånn at du får noe utbytte av å gå i behandling. Det finnes helt sikkert noe du kommer overens med. Og du må jo på en eller annen måte få jobbet med denne angsten..sender deg en nattaklem jeg ;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: