[ Hvorfor får jeg så dårlig samvittighet? ]

Ååå, innimellom forbanner jeg deg. Jeg sitter med sinte og slemme tanker om deg. Jeg gleder meg til du skal dra igjen, slik at jeg kan ha et godt liv igjen. Jeg liker ikke måten du behandler meg på, jeg føler meg sviktet og såret – og ikke elsket som jeg burde.Jeg skriver om deg på bloggen min. Jeg forteller kjæresten min om deg. Blogghjertene på MSN. Kanskje til og med venner IRL. Psykologen. Jeg sier ikke pene ting om deg. Jeg forbanner deg. Måten du behandler meg, ordene du sier, kommentarene – de utrolig sårende kommentarene.

Jeg graver opp gammel møkk. Hvordan du hele livet mitt har vært mot meg. Vel, så og si så lenge jeg kan huske. Jeg forteller om at jeg som 11 år gammel jente, med store sorte bokstaver over hele soveromsveggen sin skrev «Æ HATE PAPPA!» Eller da jeg som 16åring fikk høre at det jeg alltid har sett på som hjemmet mitt, sammen med mamma og pappa og mine tre søsken, ikke ER hjemmet mitt – at jeg bare er på besøk til jeg er gammel nok til å flytte hjemmefra. Sinne, provosering, kjefting, juling, skuffelse og svik.

Jeg trenger så sårt å få det ut. For jeg føler meg så alene, jeg føler meg så uendelig såret og ubegripelig sviktet.

Men jeg sitter her, men en gnagende dårlig samvittighet, som får meg til å gråte store vonde tårer. Jeg elsker pappa’n min. Han er snill og god, han er morsom og søt. Jeg burde ikke snakke sånn om han, han som har gitt meg liv og tatt vare på meg i 26 år. Han fortjener det ikke. Det har vært tøft for han også, med ei datter som meg. Så jeg unnskylder han alt sviket, jeg tar tilbake de vonde ordene – og sier: «Pappa er jo snill også. Og jeg elsker han uansett.»

Denne samvittigheten tar helt kontroll. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor? Jeg burde ha lov til å snakke med venner om hvordan jeg føler meg sviktet av min egen far. Jeg burde få lov til å få ut frustrasjon over hans tåpelige og sårende kommentarer. Jeg burde få lov å søke trøst til en venn, når min egen far har gjordt meg vondt. Uten at det skal gi meg så dårlig samvittighet, at jeg gråter over hvor slem JEG har vært.

Advertisements

3 tanker på “[ Hvorfor får jeg så dårlig samvittighet? ]

  1. Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg veldig, veldig godt igjen i det du skriver. Det er utrolig hardt å leve slik, og ikke minst å skulle bebreide seg selv for alt som skjer og har skjedd. Jeg kan ikke si annet enn at jeg virkelig håper du finner roen, og klarer å blokke det vonde ut av livet ditt…Trøsteklem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: