[ Hvordan en dårlig periode utarter seg, for meg.. ]

Hva kommer først?
~Sinne og aggresjon mot alt og alle.

Hva kommer nr. 2?
~Depresjon, isolasjon og et ønske om å sove døgnet rundt.

…Og etter det?
~angsten.
Jeg har vært inne i en litt ubehagelig og dårlig periode de siste ukene. Jeg har egentlig aldri tenkt over hvordan en dårlig periode utarter seg. Men nå har jeg det.. Jeg tenkte en del på dette nå i kveld, for jeg snakket med kjæresten om den dårlige perioden – hvordan jeg kjente at den begynte å komme osv.
Det startet med et enormt sinne egentlig. Jeg ble så fort sint på hvem som helst. Det kunne være kassadamen i butikken, en bilist i veien, de hjemme, folk på nettet.. Kassadama kunne spørre om jeg trengte pose, og jeg kunne kjenne sinne vokse inni meg, og jeg hadde lyst til å brøle til henne at «Selvfølgelig trenger jeg pose når jeg handler så mye, er du DUM eller?» .. Kjeftet for meg selv etter bilister jeg mente kjørte feil.. Ikke brukte blinklys eller lignende. Jeg kunne glefse til de hjemme over småting, bare fordi jeg var så sint inni meg. Og det har vært mye jeg har blitt provosert over på nettet, og har hatt så lyst til å starte en diskusjon/krangel om det. Jeg har (for det meste) vært flink til å holde sinne mye inni meg i denne perioden. Men likevel hater jeg det sinne jeg har sittet med. Det har vært ubehagelig og skremmende – hvordan folk og ting «gets to me» …
Selv om sinne ikke la seg helt, så ble det likevel avløst av en annen ting – depresjonen. Jeg følte meg bare trist og nedfor. Jeg orket ikke legge meg å sove, jeg orket ikke stå opp. Jeg ville ikke treffe mennesker. Jeg ville ikke gå ut av huset, fordi jeg så slik ned på meg selv. Jeg følte meg elendig. Jeg dro meg selv lenger ned, jeg var bare så enormt trist og lei meg. Følte at tårene alltid lå på lur…
Jeg føler meg enda litt trist, men føler også at perioden går over i et annet stadie – angsten! Jeg kjenner jeg er redd for å være ute når det er mørkt, jeg ser for meg de skumleste ting som kan hende. Regnet trommer på ruta, og jeg kjenner hjertet banker og jeg merker at jeg nesten holder pusten for å lytte, mens ørene er på stilk. Jeg føler ikke for å være alene, fordi jeg er redd for hva som kan skje. Jeg er ikke redd for meg selv, men jeg er redd alt rundt meg. Vinden, regnet, mørket, alle lydene, stillheten, natta, det som lurer i skyggene… Jeg kjørte akkurat hjem fra kjæresten. Klokka var 2 på natta. Det var mørkt ute. Ingen trafikk. Regnet pøsa ned og elgen sto i veikanten. Hjertet banka og jeg hadde ikke ro i meg… Øynene var vidåpne og fulgte med. Samtdig turte jeg knapt å se i veikanten, for jeg var redd det skulle stå NOEN der… Prøvde å si til meg selv at det er ingen som er ute så sent og i det her været, men hva hjelper det når angsten sitter i meg?
Jeg prøver å tenke etter. Har alle dårlige perioder vært slik? Startet det med det ene, og avsluttet med noe annet? Kommer det noe etter angstperioden? Jeg klarer ikke huske, egentlig. Jeg vet jeg har hatt slike perioder før, men kom de i denne rekkefølgen? Er dette en typisk dårlige periode for meg, er det sånn det alltid har vært og alltid kommer til å være? Kan jeg i såfall lære noe av dette? Lære meg tegnene, gjøre noe for å forebygge? Eller er periodene dømt til å komme uansett? I hvilken av disse stadiene var det selvskadetrangen kom?
Ååå, det er så vanskelig alt dette. Men jeg PRØVER. Jeg prøver å se tegnene. Jeg prøver å reflektere over ting. Jeg prøver å finne ut hva jeg kan gjøre annerledes. Jeg prøver! Det er kanskje en start? En god start?!
Reklamer

4 tanker på “[ Hvordan en dårlig periode utarter seg, for meg.. ]

  1. heisann.jeg har lagt meg til som følger i bloggen din, fordi det lille jeg har rukket å lese så langt virker veldig bra ;) Skal lese mer senere, men nå er det bare så altfor sent på natta..jeg synes det er veldig bra at du prøver å finne tegnene som utløser angsten og depresjonen, for det er pokker meg ikke enkelt. Når man har slitt med disse psykosene over lang tid så blir de nesten normale for oss…og vi tenker ikke over hva som egentlig foregår inni oss..Men hvis du etterhvert nå klarer å finne et mønster som utløser seg i forkant av depresjonen og angsten, så vil det kanskje bli litt lettere å kontrollere det når det kommer..eller rett og slett unngå det..Uansett så er det verdt å sette inn litt *arbeid* på å jobbe med møsntrene dine og se hvor du kommer med det. ok, tror det holder for denne gang jeg, for nå sklir øyelokkene snart igjen her. Ønsker deg en god natt jeg. Håper du får sove godt, uten noen form for snuskeri som sniker seg rundt oopi hodet ditt, eller i kroppen din. angst og depresjonsfrinatt med andre ord. natta ;) laila.

  2. Vet du hva? Takk. Du beskrev min situasjon.. Jeg tror ikke det er så ulikt for forskjellige mennesker. Men akkurat de punktene har jeg også. Mine dårlige perioder føler jeg i grunnen starter på veien. Om jeg øvelseskjører med typen, for når han ikke kjører har vi en tendens til å ha alvorsprater innimellom.. Og da klikker jeg på alle de andre bilene som kjører, kjefter å smeller.. og senere går inni min egen verden av depresjon..men dersom man skjønner mønseret, vet hvorfor ting blir som de blir, og vet når dårlige perioder trenger på (man må se å lese tegnene) så kan man også komme seg ut av det før man har havnet i den vonde sirkelen.du må bare jobbe med deg selv og være stærk:)

  3. @lai:Tusen takk, det er vel ikke alt som er like bra men.. :p Prøver å skrive noe fornuftig innimellom. Det er jo det jeg håper på, at det skal bli lettere å kontrollere/unngå det etterhvert. Jeg synes det er veldig viktig at man prøver å gå litt inn i seg selv, lete etter hva det er som gjør at ting blir som dem blir. Finne ut hvorfor man gjør som man gjør. Det er en av de viktigste tingene om man skal forsøk å få det bedre, tror jeg. Har sovet veldig godt, og alt for lenge. Tror jeg våknet halv 3 i dag.. :/ @Elliande:Så kos å høre fra deg igjen :D *KLEMME*@Christina:Jeg håper og tror at noen kan kjenne seg igjen, og kanskje finne litt hjelp i mine tanker. Ja, det er bare å jobbe med seg selv, og være sterk. Det er hardt, men jeg tror det er verdt det in the end!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: