Jeg har en del fysiske smerter.
Ledd- og muskelsmerter.
Jeg har også problemer med nummenhet og prikking,
spesielt i armene.
Jeg kan miste nesten all kraft i hendene,
og fingrene låser seg.
Smerter inne i beina og armene,
som er en skikkelig PINE,
og jeg må ta en del paracet for å få smerten til å forsvinne.
I fjor hadde jeg noen runder til legen.
Testet meg for lavt stoffskifte.
Hun bøyde og kjente på leddene, og konkluderte med at det ikke var reumatisme.
Jeg spurte hva det kunne være da, for smertene må jo komme fra noe?!
Svaret jeg fikk var «depresjon»…
Legen min vet at jeg sliter.
Hun vet det så alt for godt. Og hun er så alt for opphengt i det.
Men jeg VET at disse smertene og plagene ikke kommer av depresjon.
Siden den gangen har jeg ikke vært til legen.
Jeg stoler ikke på henne.
Jeg ønsker ikke å gå dit å klage over hvor vondt jeg har til tider,
for jeg blir da ikke tatt på alvor likevel.
I kveld sitter jeg her.
Armen er vond.
Armen er vond.
Sånn inni..
Og igjen sitter jeg å tenker på at jeg MÅ klage til legen.
Jeg MÅ si at dette ikke er depresjon.
Jeg MÅ si at jeg vil få henvendelse til noen som kan finne ut hva det er.
Men jeg tørr ikke…
Liljen ~ Life as it is 
Du kjenner kroppen din bedre enn noen annen. Jeg tror deg når du sier at det er noe fysisk galt. Finn en lege som tar deg på alvor! Du kan ikke fortette å ha det slik. Det blir jo ikke bedre av seg selv. Skulle ønske du hadde en lege som tok deg mer på alvor, og så mer enn bare det psykiske.*klemme på*
Gå til en annen lege. Man har rett til å få dobbeltsjekka "diagnosen".Det ville jeg gjort hvis jeg var deg. For fysiske plager kan komme av depresjon, men jeg tror ikke (uten at jeg vet) at det blir så kraftige symptomer som du har, av depresjon.*klemmepå*
Takk dere…Er så "redd" eller feig eller hva man skal kalle det.. Tørr ikke høre med annen lege, og sånn :S