Dyrking av psykiske problemer..!?

Dyrker man problemene sine av å være på ulike fora for psykisk helse?

Dyrker man problemene sine av å omgåes andre psyke?


Man blir vel til en viss grad påvirket av andre. Trigget.

Jeg tror at man kan bli værre av å omgåes andre psyke.

Men mener ikke at man nødvendigvis blir det. Bare at man kan.


Hvis man begynner å bli bedre selv.

Lengsel og savn.

Det er lettere å kjenne på dette, om man omgåes andre psyke.


Man må kjenne sine egne grenser.

Vite hva man tåler.


Hva er deres tanker om dette?

Reklamer

5 tanker på “Dyrking av psykiske problemer..!?

  1. Stygt sagt, men jeg tror og man kan bli bedre av å omgåes andre psyke. Spesiellt om man omgåes mennesker som har det verre, så ser man hvor veien kan føre. Å lese om eller kjenne noen som har det verre enn verst kan bidra til at man vil gjøre alt for å ikke enne opp like psyk… ?Så tror jeg man føler seg mer likestillt om man omgåes andre psyke. Har man en vennegjeng som er 100% oppegående mennesker som aldri kunne forestillt seg å skade seg selv eller slik.. Så tror jeg at man ofte kan føle seg alene.. Og det tror jeg kan forverre

  2. Ja, det er jeg veldig enig i! Jeg har både friske venner og psyke venner, og det er veldig deilig å ha noen som forstår AKKURAT hvor jeg kommer fra. Det er noe de "friske" vennene har vanskelig for å forstå.

  3. Jeg trives best i lag med mine psyke venner. Dem forstår. Og jeg føler jeg kan være meg selv, ikke en person det forventes at jeg er.MEN, når en er dårlige sammen funker dårlig. I hvertfall for min del, om min venninne sliter veldig en dag og jeg det samme er det ikke mulig å være sammen. Det er triggende. Og farlig..Bra innlegg :)

  4. Det er ei veldig vanskelig problemstilling, for det kan gå begge veier. Man kan bli trigga veldig av andre, særlig hvis man ikke er helt sikker på hvor man har seg selv, men man kan også føle seg mindre aleine og det kan igjen føles bra. Jeg tror at hvis man omgås for mange psyke, kan man kanskje føle at man nesten må holde på problemene for å være en del av fellesskapet. Det høres helt sykt ut, men kanskje er det noe i det likevel. Men uansett, som Christina sier, å ha en 100 % oppegående vennegjeng er vondt, fordi de ikke er i stand til å forstå noe. Det er viktig å vite hvor grensa går, for ikke å bli trigga, men det er ikke alltid like lett for alle. Og jeg tror også det ofte er vanskelig å være konsekvent når det gjelder å la være å trigge andre, for når man er langt nede så trenger man kanskje heller en god klem, enn å måtte isolere seg for å ikke "smitte" noen.

  5. Ville aldri møtte noen av dere om jeg ikke "hang i slike miljøer" .. Og det ville jeg ALDRI vært foruten!! Så lenge det er rom for annet en psyk-prat med de psyke vennene, så tror jeg det går bra. om man vet å sette grenser for seg selv, og kjenner seg selv og hva en tåler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: