[ Det sitter enda i.. ]

…det at man ikke skal få en ny sjanse.
…det at ingen ser hvor mye man faktisk PRØVER å bli bedre.
…det at ingen ser hvor flink man har blitt.
…det at ingen skjønner at folk faktisk kan forandre seg.
Jeg er (har vært?) veldig borderline. Da jeg fikk diagnosen, leste jeg om den og lærte meg det jeg trengte å vite. Jeg gikk inn i meg selv, jeg reflekterte og funderte. Jeg forsto hvorfor ting hadde vært vanskelige tidligere. Jeg forsto min egen måte å være på. Jeg forsto hvorfor jeg hadde gjort som jeg gjorde, sagt det jeg sa, handlet og reagert på den måte.
Jeg visste også at dette var noe jeg ikke ville skulle skje mer. Så jeg gikk inn i meg selv. Lærte meg å se tegnene. Lærte meg å forstå når det var nære på. Lærte meg å beherske meg. Lærte meg at «de er ikke realistiske, disse tankene. Det er bare borderline. Ta en pust i bakken, og prøv å se annerledes på det!» Og det fungerer. Jeg har ikke like mange borderline-episoder som før. Jeg kjenner at de kommer, men jeg tar heller en pause fra alt da. Det vil jeg jammen si at er en forandring, en forbedring! Jeg er flink, jeg er bedre, jeg har forandret meg. Og det sårer meg at folk ikke ser det, eller gir meg en ny sjanse – pga ting som skjedde da jeg var på mitt værste.
Greit, jeg såret folk. Jeg laget bråk og sa og gjorde utrolig mye dumt og fælt. Jeg VET det. Og jeg er lei meg for det, og jeg forstår at det ikke går ann å tilgi slike ting.
MEN, å la meg lide pga mine gamle feil.. Det blir ikke rett. Å komme til meg å fortelle meg hvor dårlig menneske jeg er, pga noe jeg gjorde for flere mnd/år siden – det blir ikke rett. Det var DA, og dette er NÅ. Og jeg prøver, og jeg klarer det.
Det som skjedde tidligere, det er jeg bare nødt til å legge bak meg. Om jeg skal sitte å tenke på hvordan jeg var da, så blir jeg aldri bedre. Da hjelper det ikke at «alle» rundt meg skal minne meg på hvor dårlig et menneske jeg brukte å være.
Gi meg en sjanse til å vise at jeg har blitt bedre, eller se til h******* å hold deg unna meg.
Advertisements

8 tanker på “[ Det sitter enda i.. ]

  1. Jeg skjønte lenge før du sendte meg PM om det at dette innlegget handlet om meg."Greit, jeg såret folk. Jeg laget bråk og sa og gjorde utrolig mye dumt og fælt. Jeg VET det. Og jeg er lei meg for det, og jeg forstår at det ikke går ann å tilgi slike ting."Du har aldri bedt om tilgivelse, og du har heller ikke vist meg på noe vis at du er forandret.Jeg ønsker å være voksen nok til å skjønne at du og jeg, vi går ikke overens lenger.For mye skade er gjort, fra begge kanter.Allikevel ønsker jeg deg lykke til, all fremgang i din favør er supert i mine øyne.Jeg er glad for at du har det bedre. Lykke til med livet og fremtiden.

  2. Hehe, det handler ikke OM DEG!! Men det er blandt annet TIL deg, fordi du har for ikke så lenge siden ropa ut om hvor forferdelig dårlig menneske jeg er, og at jeg alltid kom til å ha disse rundene, og at at jeg måtte se til å bli voksen (look whos talking). Hvordan kan du se om jeg har forbedra meg eller ikke, når vi ikke har noe kontakt. Du vet ikke hvordan jeg er nå. Når du ikke vet hvordan jeg er nå, så trenger du ikke minne meg på hvordan jeg var før. Jeg er klar over hvordan jeg var. Det er der som er meningen med dette innlegget. Fortelle at jeg er ikke som jeg var. Og at de som tilstadighet minner meg på det, kan bare se til å holde kjeft! Fordi jeg TRENGER IKKE å bli påmint min dårlige og vonde periode.Jeg ønsker ikke tilgivelse heller, jeg bare sier at det er nok vanskelig å tilgi slike ting. Når det gjelder deg, så er det ikke bare jeg som evnt skal be om tilgivelse. Det er ikke bare du som har ting å være sint og skuffet over. Har tanken slått deg, at det er JEG som kanskje ikke vil tilgi DEG?! Jeg vet at vi ikke går overens, og aldri kommer til å gjøre det. Og jeg lengter ikke etter det vi en gang hadde. Fordi jeg har blitt for såret, og du trykker på knapper inni meg som jeg ikke liker. Du er en av de som faktisk kan få fram det værste i meg, og det ønsker jeg ikke. Og som jeg skrev på PM.Takk for lykkeønskninger, selv om jeg ikke trenger det fra noen som har gjort meg vondt!

  3. Jeg prøvde å strekke ut en hånd.Være voksen.Vise at, greit, vi er ikke venner, men vi kan ønske hverandre godt allikevel.Tydeligvis ikke.Beklager at jeg ønsker deg gode ting.Jeg må virkelig være et ondt menneske i dine øyne.

  4. Jeg synes du var ganske ond for 1,5 mnd siden ja. Derfor ser jeg ingen grunn til at jeg skal ta i mot den utstrakte hånden. Jeg har takket for lykkeønskningene, hva mer ønsker du?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: