[ Vonde minner og den gode kjæresten min ]

Innimellom kommer de gamle og vonde minnene snikende inn på meg. Jeg kan ha det kjempebra, men plutselig er de der. Legger seg som sterke hender rundt halsen min, og klemmer til så jeg nesten kveles.
I går hadde jeg det fint, sammen med den gode kjæresten min. Jeg ville så gjerne ha det enda finere, gjøre gode ting for kjæresten min. Så kom deler av de vonde minnene, og jeg ville så gjerne si det. Men jeg klarte ikke.
Minnene gjorde meg kvalm. Så jeg kasta opp. Tanken på det. Følelsen. Det var som å være der. Pussa tennene til tannkjøttet blødde.
Hvordan forklare alt til kjæresten? Hvordan få han til å skjønne at det ikke har noe med han å gjøre? Hvordan klare å ta ordene i min munn? Når minnene er så sterke, er det vanskelig å tenke på det, eller si noe om det.
Men med hjelp fra kjæresten, så fikk jeg sagt det meste. Jeg tror han skjønte hva det var snakk om. Og han er bare fantastisk god. Han vet å si de rette tingene. Gjøre meg trygg. Jeg er så glad i han.
Jeg er sikker på at de vonde minnene blekes mer med tiden, og at med en god kjæreste går det bra uansett. En tålmodig kjæreste. En som lar meg styre tempoet. En som ikke presser meg. Sammen skal vi klare det, og vi tar tiden til hjelp.
Reklamer

4 tanker på “[ Vonde minner og den gode kjæresten min ]

  1. Ekkelt det der! :/ eg e glad du har kjæresten din, du fortjene virkelig den tryggheten!<3 glad i deg. husk det!

  2. du fortjener det beste, godt å høre du har en så god trygghet du fortjener det! Glad i deg<3

  3. Awww, så søtt at dere er sammen igjen <3(for det var slutt?? var det ikke??) *rødme*

  4. Takk skjønningene mine <3 Caroline, det var vel delvis slutt 1 dag her ja.. Men jeg fant ut at jeg måtte dra til han å snakke ut, så jeg gjorde det. Og da ble vi enige om å forsøke mer, og heller ta det litt rolig og finne ut hva vil egentlig vil.. Så snakket vi ut enda mer 2 dager etter, og da forsto jeg mer hvor han kommer fra – og skjønner at det ikke bare er jeg som kan være vanskelig – på en måte.. Det er ikke bare jeg som trenger å snakke om hvem jeg er… Det har vært mye fokus på meg og mine problemer, men nå føler jeg at jeg vet mer om han også. Og da skjønner jeg at jeg ikke kan forvente for mye av han heller… Men nå ser jeg at han prøver å få det til å fungere, selv om han ikke alltid har tid til meg – og det er godt. Så nå har vi det kjempefint sammen igjen :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: