Etter å ha lest et kjempefint dikt i bloggen til Siv Helene, fikk jeg lyst å dele dette diktet med dere. Jeg har det som signatur på Stillheten, fordi jeg synes det er fint og det gir håp i tunge stunder.
Når det blir trangt rundt deg,
og alt går mot deg
– inntil du synes du ikke holder ut
et minutt lenger
– da skal du aldri gi opp,
for da er du nettopp
på stedet og tiden
der tidevannet snur.
{Forfatter: ukjent, om noen vet – skriv det gjerne som en kommentar}
Liljen ~ Life as it is 
Skjønner hva du mente nå :) Begge diktene har på en måte samme mening og håp – blir bare fortalt på 2 forskjellige måter :)
Ja, de har samme mening ja !:) Derfor jeg kom på dette diktet :)