Vennskap er som LUFT for meg.
Jeg kan ikke leve uten.
Ekte vennskap hvor bestevenner stiller opp for hverandre.
Man kan prate om alt mulig rart,
alt fra alvorlige problemer til bare fjas om promp.
Man kan gråte sammen, og le sammen.
I et ekte vennskap trenger man ikke si når noe er galt,
vennen ser det på deg – og er der for deg uten å si et ord.
Dere forstår hverandre.
Du kan fortelle en ekte venn alt.
Du kan betro deg om den nye typen du liker,
selv om forholdet er så nytt at det ikke helt skal komme ut.
En ekte venn advarer deg om du er i ferd med å gjøre noe dumt,
og er der for deg etter du har gjort noe dumt.
For i vennen sine øyne betyr ikke det at du er dum eller mislykket,
vennen din trøster deg
– og lar deg tro at de andre kommer til å glemme feilen du gjorde.
En venn er der gjennom tykt og tynt. Gjennom sykdom og nedturer.
Sitter ved din side når du ikke kan eller ikke vil forlate senga en dag.
En venn er en du kan ringe midt på natta,
enten fordi du trenger å prate eller fordi du bare vil prate.
Og vennen din gnir søvnen ut av øynene og prater med deg.

En venn er en som tørker tårene fra ditt kinn,
somjager vekk monstrene i skyggene,
en som holder hånden din gjennom det vonde…

Jeg har så mange visjoner om det «perfekte» vennskapet.
Det vennskapet jeg lengter etter.
Det vennskapet jeg ser for meg at jeg og bestevenninna mi kunne hatt.
Det vennskapet jeg har drømt om at vi har hatt i så mange år.
Sannheten er at hun ikke ser på meg som noen bestevenninne,
jeg er ikke bra nok til den «jobben» …
Enda jeg er vel den som er der mest for henne når hun trenger meg.
Je stiller opp for henne, lar henne prate om alt mulig rart.
En hun kan gråte til, og le med.
Jeg er den som ser når det er noe,
og gir henne en klem eller en søt mld for å vise at jeg er her.
Hun forteller meg om sin nyeste erobring,
og jeg sier det ikke til noen – før det er ment å komme ut.
Jeg advarer henne om feilene hun er i ferd med å gjøre,
men selv om hun gjør dem likevel, så er jeg der for henne når hun faller.
Jeg forteller henne at om ikke lenge er det glemt av alle.
Jeg er der for henne når hun er syk. Besøker henne, trøster og oppmuntrer.
Jeg er der alltid for henne, og stiller opp når hun trenger meg.
Jeg ER en EKTE venn!!

Hvorfor kan ikke folk se det?
Hvorfor kan ikke mine beste venner se det?
I stendnfor hagler det av beskydninger om både det ene og det andre.
Det baksnakkes og lures i skyggene.
Vennskapene blir satt på prøve om igjen og om igjen.

Jeg blir så sliten.
Hvorfor kan vi ikke bare være bestevenner, EKTE bestevenner…?!?
Helst alle tre.
Sammen kunne vi klart alt!