♥Vivian♥

13. desember 2005 ble jeg medlem i et forum som heter Stillheten – det forumet jeg nå er admin for. Kom fort i kontakt med ei jente der inne som var noen år yngre enn meg, men som slet litt med de samme tingene. Hun var også mamma til en liten gutt, Angel. Hun var en utrolig snill og ærlig jente. Hun stilte opp for alle, uansett hvor vondt hun hadde det selv. Hun var der mye for meg, og det satt jeg så utrolig pris på. Navnet hennes var Vivian!

Natt til 15. juli 2006 fikk jeg ikke sove. Jeg var psyisk sliten og lei. Vivian snakket til meg på msn. Jeg orket ikke prate med noen den natta, så jeg løy. Jeg sa til henne at jeg var på vei til sengs, og så sa jeg godnatt. Vivian skrev noe tilbake, men jeg klarte ikke tolke det. Likevel sa jeg ikke mer til henne. Bare lukket vinduet.

Den 15. juli var jeg på besøk til ei venninne, og når jeg kom hjem derfra fikk jeg melding fra Hege – hun trodde det var skjedd noe trist på forumet vårt. Hun trodde at Vivian kanskje var død. Jeg mista telefonen i gulvet da jeg leste det. Jeg visste jo fra før at Vivian kunne være suicidal. Det ble sendt en del meldinger den dagen, og inne på forumet prøvde alle å finne ut om det var sant. Det ble ganske fort bekreftet. Vivian var død. Hun hadde valgt å forlate verden.

Samvittigheten min var elendig. Jeg følte meg skyldig. Jeg skulle snakket med henne den natta. Hørt hva hun ville. Kanskje kunne jeg reddet henne. Det var så mye spørsmål, og lite svar som surra rundt oppi hodet mitt. Jeg avviste henne, og hatet meg selv for det.
Vivian var et herlig menneske. Uansett hvor mye hun selv slet, brydde hun seg ubegrenset masse om de rundt seg, alle på Stillheten. Hun ville vel ikke være til bry, noen ganger måtte jeg si til henne at hun måtte ikke være redd for å snakke med meg om det var noe, og da først kunne hun fortelle hvordan det stod til. Hun var veldig på det at vi skulle snakke om meg, og at hun skulle prøve å hjelpe meg og trøst meg i mine vanskeligheter. Hun satt seg selv til siden, kanskje hun mente andre var viktigere. Men det var vi jo ikke, hun var like viktig. Håper hun vet det. Hun var så utrolig søt, og hadde så mye godt å komme med. Å Gud som jeg savner å snakke med henne..

I dag er det 5 dager siden det var 2 år siden hun døde. Tiden går så fort, og jeg er veldig redd for å glemme denne vakre jenta, så jeg holder fast til henne. Hun ligger enda på MSN-lista mi. Og jeg tenker på henne støtt og stadig. Og har kontakt med søsteren hennes på Nettby.
Denne låta hørte jeg mye på etter at Vivian døde:
Del av låta som passer veldig bra her:

TIL MINNE OM VIVIAN
I cried for you
And the sky cried for you
And when you went
I became a hopeless drifter
But this life was not for you
Though I learned from you
That beauty need only be a whisper

Without you now I see
How fragile the world can be
And I know you’ve gone away
But in my heart you’ll always stay

Én tanke på “♥Vivian♥

  1. Ja, det er vondt at noen har det så jævlig at de ikke orker mer. :( Merkelig at man kan savne noen man bare hadde pratet med på internett, hun betydde så mye for meg, selv om jeg aldri hadde truffet henne. Jeg kommer aldri til å glemme henne, og kommer alltid til å minnes henne, ved å poste slike innlegg – eller på andre måter. Vet ikke om jeg vil kalle meg nydelig pga det men…:/:P

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: