Selvskading

Det er nå 52 dager siden jeg sist kuttet meg selv. Det er ganske mye det, jeg har vært veldig flink. Men i det siste har det ikke vært lett. Det som skremmer meg er at ting har vært veldig bra psykisk – jeg har hatt det fint ganske lenge nå. Det har vært noen små episoder, men de har ikke satt meg ut av spill. Men plutselig kom trangen til å selvskade. Jeg vet ikke hva som skjedde, hvorfor… Jeg ville kutte, jeg måtte kutte. Samtidig ville jeg IKKE. Det var en rar og jækla vanskelig følelse. Jeg ville skyndte meg å rispe, slik at jeg fikk slappe av – i steden for å kjempe i mot, og plutselig miste kontrollen helt. Hvordan klarte jeg å holde meg unna? Jo, datteren min ville ikke sove, så jeg var nødt å legge meg sammen med henne – så sovna jeg også. Dagen etter var ikke trangen så stor, så kom søster hjem, jeg fikk migrene, og sovna tidlig. Nå er ikke trangen så stort lenger. Men jeg tenker litt mer på det nå merker jeg, så føler meg ikke trygg enda. Men jeg skal kjempe, jeg skal være sterk! Så skal jeg snakke med JB om dette på torsdag, få snakket om det, lufte tankene og få noen gode ord/råd tilbake.
Photobucket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: