Skritt i riktig retning.

I dag har jeg vært hos legen.

Tatt et stort skritt i riktig retning.

Satt ord på det som er vanskelig.

Å innrømme at jeg sliter med angst og depresjon.

Bedt om hjelp.

For nå er det tid for å ta vare på meg selv,

og ikke bare alle andre rundt meg.

Kroppen min har for lengst varslet,

om at jeg må stoppe opp og ta vare på meg selv.

Men jeg har ikke lytta.

For det har vært så sykt mye å stå i,

gjennom årene.

~~~~

Et skritt

Som krevde mye

Å innrømme

At livet er vanskelig

Minner som plager

Vonde følelser, tanker tunge

Redsel for å falle

tilbake i gamle spor.

Et stort skritt

Med håpet om

Å en gang få det bra.

Liljen 2/12-22

Tøffe tak

Kaos av tanker. Følelser.

Minner fra en svunnen tid. En tid da det meste var mørkt. Tankene. Følelsene.

Vært sterk så lenge. Er det nå det skal rase sammen?

Jeg kjenner tegnene. Men jeg var ikke forberedt.

Det kom som kastet over meg. Alt for brått og plutselig.

Og jeg blir redd.

Kan jeg kjempe i mot? Kan jeg snu før det er for sent?

Jeg forvillet meg inn i mørket den gang, kjempet en vanskelig kamp

For å komme dit jeg er i dag.

Så banker mørket på

Og noen lot døra stå på gløtt

For mørket kommer inn

Som en ubedt gjest,

Som krasjer festen.

Skal jeg bruke krefter

Til å kaste mørket på dør?

Eller skal jeg overgi meg

Og danse med

En dansepartner som ikke gjør meg godt

Og bare bryter ned.

Men kanskje beste er

Å ikke gjøre enten eller.

Men akseptere at mørket er der

Og ikke la det få overtak

Observere det i skyggene

Men ikke la det komme for nært

Ikke la det bli altoppslukende

Jeg ser du er der

Jeg aksepterer at du er der

Men kom meg ikke for nær

Angst…

Det bygger seg opp

som et tårn av treklosser

bygd av små flittige barnehender.

Kloss for kloss

bit for bit

Desto høyere tårnet blir

jo mer ustabilt blir det.

Hendene slutter ikke bygge

Bit for bit

Kloss for kloss

Det vokser

Blir en vond følelse

Som plutselig ikke tåler

en kloss til

Før det raser.

Og faller i bakken

I tusen biter

Ødelagt

(Liljen 21/11-22)

Å ikke bli hørt

Det krever mye å klare å stå opp for seg selv.

Og når man tar det steget fortjener man å bli hørt.

For når man ikke blir hørt,

gjør det noe med en.

Man føler at egne meninger, ønsker og behov ikke betyr noe.

Som forsterker følelsen av at man selv ikke er viktig.

Det krevde så mye av meg.

Jeg er ikke vant med å stå opp for meg selv.

Kjempe for det som føles riktig for MEG.

Det krevde så mye,

at jeg falt sammen i angstanfall.

Tappet meg helt.

Så opplever man å ikke bli hørt.

Det jeg sa var ikke viktig. Betyr ikke noe.

Følelsen av å være uten verdi vokser.

Følelsen av å ikke være viktig.

Ikke bety noe.

Hvorfor skal JEG fortjene å bli hørt,

jeg er jo ingen.

Så føler man seg ikke hørt når man forteller om disse vonde følelsene heller.

Neivel, så er man faktisk ikke viktig da.

En person uten betydning her i livet.

Det eneste man lærer,

er at det ikke nytter å si i fra.

Hjelper ikke å snakke for seg.

La oss snakke om selvmord…

  1. September – Verdensdagen for selvmordsforebygging.

Psykisk helse, selvmordstanker og selvmord er viktig å snakke om. Ingen skal måtte sitte i mørket og føle at døden er eneste utvei. Det finnes håp, det finnes hjelp og man kan få det bedre.
Jeg burde vite! Jeg har selv levd i nesten ti år i et mørke med selvdestruktive tanker og handlinger, selvmordstanker og forsøk. Der og da så jeg ingen lys fremtid, alt føltes håpløst. Jeg hadde noen små lysglimt, som gjorde at jeg kjempet for å holde ut. Vesle jenta mi var et av de 🤍 jeg søkte hjelp, og tok i mot den. Jeg husker ei helg jeg skulle være helt alene, og var redd for meg selv. Jeg hadde tenkt ut måter å ende alt på, og fryktet det. Den helgen var jeg innlagt på psykiatrisk, som forebygging.
Vendepunktet kom da jeg ble tobarnsmor. Da tok jeg virkelig tak i livet. Flyttet for meg selv med barna, begynte å studere sykepleien, og opplevde mestring, glede og egenvekst. Nå er jeg firebarnsmor, har mitt å stri med (fysisk helse), men elsker livet.

I den mørke tiden brukte jeg mye tid på Internett, og ble kjent med mange i lignende situasjon som meg. Mange av de er ikke med oss lengre, de så ingen annen utvei enn døden. Vivian husker jeg best. Vi hadde mye felles, hun var også mor. Vi chattet mye, og plutselig en dag var hun ikke mer. 💔
Mange av de andre har utallige selvmordsforsøk bak seg. Noen av dem er det virkelig et under at er her i dag. Jeg hører om hjelp som ikke er til hjelp, følelse av å ikke føle seg verken sett eller hørt. Noen som skriker så høyt etter hjelp, og ikke får den hjelpen de trenger og har rett på.

Som ei venninne som ved et mirakel overlevde i vår, som sier at «skulle det virkelig et så alvorlig selvmordsforsøk til, for å endelig bli hørt?»

Tidlig i sommer fikk vi selvmord tett på, da Julianne mistet en av sine – om ikke DEN – nærmeste venninne. 💔😢

Så i kveld tenner vi lys for de vi har mistet til selvmord, de som har selvmordsforsøk bak seg, de som sitter med selvmordstanker, og alle de 658 som tok sitt liv i 2021, og deres nærmeste.

Og spesielt et lys for Milla. 🕯💜

Fin ferie

Forrige uke var vi på en fantastisk fin ferie. Hele turen ble egentlig mye på impuls.

Jeg vant billetter til Tusenfryd gjennom Vennebyen på Facebook. Og ønsker så veldig å kunne ta med ungene dit, så vi begynte å planlegge reise og overnatting.

Endte med at vi fikk tak i et 6manns familietelt. Og avtalte med Kristine, ei venninne i Holmestrand, om å få campe i hagen deres noen dager. Det var veldig koselig å treffe Kristine igjen, var blitt fire år siden. Og det var hyggelig å hilse på hennes samboer og barn.

Ungene mine lekte godt med jenta til Kristine.

Mens vi var i Holmestrand, fikk vi tatt en tur til Drammensbadet også. Det var skikkelig gøy. Og jeg og Kristine fikk avtalt å møte fler av jentene jeg kjenner det nede. Så vi fikk møtt både Martine med barna, og Jenny og samboeren, samt godeste Line. Martine var det 12 år siden jeg så sist, mens Jenny og Line har jeg møtt siden da. Men 7 år siden jeg så Line, og litt usikker på Jenny – men noen år siden det også.

Etter tre nettet i telt i Holmestrand reiste vi mot Tusenfryd. Og fikk ei natt på Vestby gjestepark også. Hadde en litt ekkel opplevelse der. Even holdt på å sette opp teltet, og Kory og Olea lekte like ved. Jeg og Mats-Oliver skulle opp til Essoen en snartur. Når vi kom kjørende nedover, møtte vi Kory og Olea langs veien, sammen med en fremmed dame. De gråt. De hadde trodd at både jeg og Even dro fra dem, og hadde ikke sett Even ved teltet. Da gjorde det vondt i mammahjertet 💔😭 Heldigvis var damen veldig hyggelig. Og ungene hadde fortalt hva de het og hvor de var fra. Og den fremmede damen var jo fra ei bygd like i nærheten av Namsos.

Men det vanket tusen gode kos til begge barna, med mange unnskyldninger og forklaringer. Og jeg sa at jeg og Even kunne aldri finne på å dra fra dem, fordi vi elsker de for mye🤍🤍

Så var det dags for Tusenfryd. Ungene fikk beskjeden kvelden i forveien, og spesielt Mo ble veldig gira. Tusenfryd ble en skikkelig gøy opplevelse for oss alle. Fikk prøvd karuseller både sammen og litt hver for oss. Var også i badefryd, og koste oss med mat og drikke. Fikk også hilst på Vennebyen.

Etter dagen i Tusenfryd, kjørte vi nedover til Rakkestad. Hadde på impuls spurt Caroline, ei venninne, om å campe i hagen deres en natt eller to. Caroline hadde jeg ikke sett på 7 år. Var skikkelig koselig å treffe henne igjen, og hilse på hennes samboer og to barn. Også her lekte barna godt sammen. Og her ble jeg mektig imponert over Mo. Han var så tålmodig med Caroline sin Benjamin på 3,5 år.

Dagen etter kjørte vi ned mot Nordby kjøpesenter, og handlet litt. Før turen gikk opp mot Oslo og Lørenskog, for å hilse på Tante Sigrun. Når vi kom dit, kom både hun og onkel Kai ut, og hadde med brus, kjeks, is, kaffe og vannmelon til oss. Og plutselig kom også fetter Thomas kjørende. Så det ble veldig hyggelig. Også fikk jeg arvet noen klær etter Tante.

Hadde snakket om å campe på tur oppover også. Og evt ta turen inn til Røros. Men etter besøket i Oslo var vi egentlig litt gira på å komme hjem. Så da kjørte vi i ett hjemover, og var hjemme kl. 05 på natta.

Her kommer noen bilder